Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 2.6Kart over Christiania med omgivelser fra 1792. Statens Kartverk.Til gjengjeld var havnemulighetene ypperlige, om vi ser bort fra ulempene ved at byen noksåårvisst ble stengt inne av is om vinteren. Men isen var samtidig den aller beste vei forsledetransport, og skuter kunne selvsagt legge til ved iskanten. Arkeologiske utgravninger idet gamle Oslo har forøvrig vist at tilmudring og landheving i tidens løp må ha forverrethavneforholdene. Dette kan ha vært et medvirkende motiv for beslutningen om å flytte byen i1624 (Schia 1988:111). Stort bedre ble det imidlertid ikke i Christiania på motsatt side avBjørvika. Der var det også langgrunt, slik at det måtte bygges lange brygger ut til dypt vann.Også der virket utilsiktet og tilsiktet oppfylling sammen med tilmudring til at strandlinjenflyttet seg utover. Utløpet av elva var allerede lenge før byflyttingen blitt byensutskipningshavn for trelast, med bordtomter på elvebreddene ut mot Bjørvika. Derfor var detneppe tvil om at havnen i det nye Christiania måtte vende seg østover mot den samme vika.Da Christiania ble anlagt i 1624, var det ut fra en fortifikatorisk idé om samvirkemellom festning og befestet by. Akershus lå allerede dominerende på Akersneset, hvorborgen fra middelalderen opptok den naturlige fjellryggen på vestsiden mot Pipervika. Iårene forut var festningen blitt utvidet og modernisert med en fremskutt linje av murtebastioner mot nord og øst. Allerede ved bygrunnleggelsen lå det en iboende motsigelse iselve beliggenheten. Forsvarslinjen, enceinten, rundt byen måtte være så kort som mulig,men samtidig måtte et tilstrekkelig stort belte omkring festningen ligge som en åpenesplanade, behersket av festningens ild som en garanti for handlefrihet under beleiring. Detskulle heller ikke gå lang tid før hele ideen måtte oppgis, idet både festning og by rykket fremfra hver sin side på bekostning av esplanaden. Festningen fikk en rekke fremskutteutenverker i 1670-årene, mens byen fikk utløpere i tre kvartaler syd for byggelinjen langs detnåværende Revierstredet. Etter brannen i 1686 ble den ytre forsvarsvollen nedlagt, mensAkershus fikk nye utenverker på byens bekostning. Byens tyngdepunkt flyttet seg dermedmot nordøst (Widerberg 1946:49-52).57