Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

epresentert. (Rådhusgaten 12, Dronningens gate 10 og Akersgaten 11 og 15). Noen av dembegynte som lave hus i én etasje, men ble senere påbygget i høyden og fikk da svalgang somadkomst til overetasjen. Toromsplanen var helt klart den mest utbredte blant håndverkere oghøkere, så vel i selve byen som i forstedene. Tallrike hus med denne planløsningen er bevarteller dokumentert i tegninger, og analyse av andre hus som senere er utvidet eller endret, viserat de opprinnelig hadde den samme planen. Denne korte versjonen av enkeltromsplanenkjennes hovedsakelig fra hus i bindingsverk eller tømmer, siden disse rimelige byggemåteneble foretrukket av de mindre velstående borgerne med smale tomter.Fig. 4.58 Typisk to- og treromsplan (ikke i samme målestokk).Til venstre Vognmannsgaten 15 fra Vaterland, et tømmerhus i én etasje, senere murforblendet og påbygget ibindingsverk. Oppmåling av Arno Berg 1925, AA. Til høyre Kongens gate 5, et murhus i én etasje fra 1640,påbygget til to etasjer på 1700-tallet. Oppmåling av Arno Berg 1956, AA.To av utvalgsgårdene har hus med enkeltromsplan i full lengde – tre rom på rad. De må væreoppført omtrent samtidig, rett før år 1700. Bindingsverkshuset på Tollbodgaten 14 var enminimumsutgave av typen, med ett forholdsvis stort rom flankert av to meget smale, hvoravdet ene antas å ha vært kjøkkenet. Det ble reist i én etasje, men ble påbygget i 1722, og annenetasje fikk samtidig adkomst via en svalgang. (S. 123-125). På Fred. Olsens gate 13 er typenrealisert i tømmer i perioden da murtvangen var suspendert og det fantes billige tomter i dengamle strandsonen som nylig var innvunnet for bebyggelse. Det forklarer husets uvanligelengde i forhold til byggemåtens lave anseelse og beboernes åpenbare posisjon i et laveresamfunnslag. Dette huset var og er stadig på bare ett plan, men likevel har det alltid hattsvalgang, et forhold som må skyldes den høye kjelleren. (S. 94). Begge er det rimelig åforklare som utløpere av en godt innarbeidet bybyggeskikk hvor både plantypen og svalgangeninngikk. De store murgårdene må ha vært sterke forbilder.Byhuset?Går vi til andre byer i Norge, ser det ut til at plantypen var like vanlig, og at vi står overfor enbygningstype som kan betegnes som det typiske byhuset – kanskje med røtter i middelalderen,og beslektet med stuer i bygdene. 182 Riktignok er det vesentlig i kortversjonen med to rom vigjenfinner det i andre østlandsbyer og i Bergen og Trondheim. Bjerknes brukte betegnelsen182 Treromsplanen med forstue, stue og kleve er også kjent både fra byer og bygder i middelalderen (Berg1989:152-158; Bjerknes 1978a: 49-52; Ekroll 1991: 81). Eilert Sundt og mange med ham så den toroms”akershusiske stue” som en videreutvikling av treromsplanen, som igjen ble antatt å være en variant avmiddelalderens toromsplan. De må i denne sammenheng oppfattes som nær beslektede varianter av samme type.Det underbygger denne oppfatningen at to- og treroms akershusiske stuer var i bruk side om side over deler avØstlandet helt opp til 1900-tallet. Også i forstedene rundt Christiania var begge varianter av den sekslaftede stuagodt representert blant småhusene. Impulser til begge kan gjentatte ganger ha kommet til byen sammen medinnflyttere og bygdetømrere. Jeg velger å se dem som to varianter av samme sak, der den ene seksjonen kunnedeles eller slås sammen etter behov.293