Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

4.4 Boligen4.4.1 Kilder til innblikk i boligskikkenHvordan bruktes boligen? Hvor sov husstandens medlemmer? Hvor spiste de, hvor arbeidetde, og hvor oppholdt de seg ellers? Hvor tok de imot gjester? Kilder som kan gi svar på slikespørsmål er færre og mer ufullstendige jo lenger bakover i tid vi leter. I memoarlitteraturengår skildringer av dagliglivet ikke lenger tilbake enn til slutten av 1700-tallet. ConradineDunkers erindringer fra 1780-årene er blant de tidligste (Dunker 1871).Hundre år før var det ingen i borgerlig miljø som festet slike opplysninger til papiretkun i den hensikt å fastholde minner. Innbofortegnelsene ved skifteoppgjør og auksjoner kanindirekte gi innsikt i dagliglivet, men disse kildene går bare tilbake til slutten av 1600-årene.Slike fortegnelser, som regel over dødsbo, er ofte vanskelige å stedfeste. Derimot er det ikkevanskelig å plassere det aktuelle hjemmet på en sosial skala. Mengden og verdien avmaterielle goder er i så måte helt avslørende. Det rikeste materialet – og det som lettest larseg stedfeste – foreligger fra velstående hjem.Innholdsrike innbofortegnelser ble ofte ordnet etter den progresjon som registratorenefulgte gjennom huset, og underveis kunne rombetegnelsene bli notert. Trolig var navnene desamme som til daglig ble brukt av husstanden selv og folk flest. Det var stuer, kamre,kjøkken, svaler, boder, kjellere og loft, og noen spesialtilfeller av den slags rom, slik som”kledekammer” og ”matbod”. Dessverre ble denne prosedyren bare gjennomført i store hus,mens innboet i småhus kun ble opplistet etter materialkategori. Bare unntaksvis ble det iforbifarten presisert hvor i huset en gjenstand befant seg. Innbofortegnelsene er likevel debeste kildene til å kartlegge dagliglivets mikrogeografi.Det er relativt liten hjelp i branntakstmaterialet, som gjennom de første tiårene er forsummarisk og bare skiller mellom bygninger, ikke rommene i dem. Stort mer opplysende bledet ikke etter at man fra 1787 begynte å angi antallet rom, ettersom alle typer oppholdsromkun ble kalt ”værelser”. Men samtidig ble det vanligere å registrere veggbekledning og andredetaljer som innvirket på verdiansettelsen, og disse opplysningene kan bidra til å underbyggeantagelser om plandisposisjonen. En hjelp i kartleggingen er det at kjøkken og bryggerhusalltid ble stedfestet. Uten ytterligere kilder får man likevel ikke ordentlig innsyn i rommene.Huset selv er da den beste kilden, men plantegninger, eksteriørbilder og fotografier kan etstykke på vei erstatte virkeligheten. En uunnværlig kilde til å få begrep om planstrukturen eroppmålingene for ildstedsskatten som ble innkrevet i 1812. (Se s. 30).Direkte kilder til viten om hverdagslivet før 1690 er meget sparsomme. Tingbøkenerommer med sikkerhet adskillige interessante opplysninger som indirekte fremkommer avvitneprov i rettssaker. (S. 35). Materialet er imidlertid vanskelig tilgjengelig, oggjennomlesning får karakter av å lete etter nåler i en høystakk. Stikkprøver fra Bragernes, derutskrifter fra tingbøkene er tilgjengelige på internettet, har gitt en og annen opplysning med enviss overføringsverdi. Som eksempel følger nedenfor utdrag av Sak nr. 15 i Bragernestingbok nr. 2 fra 1681. 204 Frasett at vitneutsagnene gir fascinerende innblikk i datidenstemmelig rå omgangsformer, er det begrenset hva vi får vite om rammene omkring slagene ogskjellsordene som ble utvekslet. Her er bare tatt med passasjer som direkte refererer til hus ogrom; formalia og lange rekker med ukvemsord er utelatt. Rettssaken opptar mange sider itingboken, og utdragene viser tilstrekkelig klart at umaken ved å gjennomgå tingbøkene ikke204 http://dina.uio.no303