Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Det som først faller betrakteren i øynene, er dermed ytterveggens ramme av ”fodrem”, stolperog ”tagrem”, supplert med ”fyldtømmer” – ”løsholter” og ”dokker”. Men det er viktig åfastholde idéen om at bindingen på tvers er det essensielle ved systemet, eller var det itømrerens bevissthet, enda om det bare er bjelkens tapp som kommer til syne av denne.Stolpene har altså tapper opp gjennom ”tagremmen” som hviler på deres øvre ende.Tappene er forlenget et stykke over overkant av remmen i den hensikt å gi fotfeste forsperrene, som er ført ned på veggen i dette punktet. Sperrene er parvis forbundet i mønet medsliss eller sammenbladning, og litt ovenfor midten er et ”hanebånd” spent imellom dem. Detsfunksjon er å motta og fordele vindtrykket på den steile takflaten, og å bidra til at takbindetdanner en forholdsvis stiv ”skive” som kan samles til en helhet før den stilles på plass.Et vesentlig trekk ved sperrebindet er at det alltid settes i samme plan som bindingen, slik atsperrefoten står presis på knutepunktet mellom stolpe og rem og får ”sparke imot” stolpensoppstikkende tapp. Selv om ”tagremmen” på sett og vis kommer imellom og skiller”bindingen” fra takbindet, kan man også betrakte dem som to elementer i en større helhet,siden de utgjør ett plan. Derfor later det som regel til å være underforstått at også sperrer oghanebjelke inngår i ordet ’binding’. 14Bjelkene i det danske systemet er tvetydige. De er bærende bjelker for loftsgulvet,men samtidig ankerbjelker eller strekkbånd med oppgaven å motvirke sidetrykket fra taket ogå holde langveggene i stilling. Frekvensen, plasseringen og knutepunktets utforming gjørdem godt skikket for den siste oppgaven. For å bære loftsgulvet er bjelkeavstanden derimotbetenkelig stor, ut fra en statisk vurdering. Én ting er at bjelkene må dimensjoneres ganskekraftig hvis loftet skal tåle store laster, en annen er at spennet mellom dem gjør meget solidegulvbord nødvendige, hvis man vil unngå nedbøyning og svikt. Mye tyder på at dettebyggesystemet fikk sin form tidlig, i en periode da interiøret var åpent til oppunder taket, førdet ble vanlig å legge inn loftsgulv. Antagelig ble mange konstruktive detaljer utviklet iforhistorisk tid, kanskje i treskipete langhus med indre stolpereisning. De kan ha lignet”højremshusene”, og som i disse kan avstanden mellom bindingene ha vært forholdsvis myestørre enn i senere enskipete bindingsverkshus.Fagbredden i dansk landsbybindingsverk kan variere fra ca. 2 til 3-4 alen, eller fra noeover én til over to meter. Dette gir stolpeavstander som passer godt til både dører og vinduer.De kan settes inn hvorsomhelst uten at det blir nødvendig å bryte takten. Men som bemerketovenfor bestemmer dette også en bjelkeavstand som er langt fra optimal. For det ville(nesten) aldri falle tømrerne inn å redusere spennvidden ved å legge inn mellombjelker, ellerpå andre måter bryte systemet for å skape en statisk bedre løsning. Det mest slående trekkved byggemåten er dens karakter av ubrytelig system. Man skal lete for å finne bygninger frafør-moderne tid med vesentlige avvik.Er bindingen også mental?Lovmessigheten i dette systemet er så iøynefallende at den påkaller tanken om en analogi medlovene som strukturerer talte språk. Kan vi tolke bygningenes klare struktur som tegn på atdet hos tømrerne fantes en like klar mental disposisjon for dette skjemaet? Hvis det finnes en”usynlig, indre arkitektur i våre hjerner”, slik Finn Werne foreslår (s. 336), tror jeg analysenav et så utpreget bundet system som det danske kan gi den tydeligste indikasjonen. Nettopp idette systemet aner man ”et skjema analogt med en grammatikk”, som Henry Glassie skriver,”a pattern in mind, the ability to make things, like sentences or houses”. Tømrerne må hafulgt uuttalte regler ”til å tenke med, snarere enn på”, regler for generiske hus, som dermed ga14 I eldre ”højremshuse” var fagene bredere – for brede til at sperrene kunne få samme frekvens, uten attaktekkingen ville bli problematisk. Derfor ser man i disse husene ikke den samme gjennomførte bundethetenfor alle ledd. Sperreparene er lagt opp på ”højremmene” uavhengig av og tettere enn ”bindingene”.343