Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ygningsforskningen fikk blikk for totaliteten i det bygde miljø, og ikke bare forelitearkitekturen og det enkelte verk. I Sverige ble det innført et nytt navn på detteforskningsfeltet – bebyggelsehistoria (Lindahl 1981). Det skulle signalisere avstand til denetablerte arkitekturhistorien og interesse for bebyggelse og bosetning som helhet.I norsk fagmiljø har denne betegnelsen ikke festnet seg, kanskje fordi vi fra før haddeen sterkere tradisjon for et bredere perspektiv. 46 ’Bygningshistorie’ kan omfatte bådebosetning og bygningsformer, sosio-kulturell kontekst og symbolsk mening. Det er etutpreget interdisiplinært felt med utøvere fra mange fag – etnologer, arkitekter, arkeologer ogkunsthistorikere. For bygningshistorikeren interesserer det enkelt byggverk mindre ennmønstrene eller skikkene som ligger bak, selv om forskeren nødvendigvis må beskjeftige segmed enkelttilfeller for bygge generelle teorier om mekanismene som former og endrerbebyggelsen.ByggeskikksforskningForskning om byggeskikk har som nevnt lang tradisjon i Norden, slik at det internasjonaleoppsvinget i den siste menneskealder ikke representerer noe brudd innenfor den nordiskedisiplinen bygningshistorie. Annerledes i engelsktalende land, der architectural history somfagbetegnelse har virket konserverende på disiplinen og bidratt til å fastholdeoppmerksomheten om viktige monumenter og akademisk arkitektur – som i hvert fall på debritiske øyer er rik nok til å ha holdt generasjoner av forskere sysselsatt (Rapoport 1990:11).Folkelige ytringer klarte ikke i samme grad å fange interessen, og om de gjorde det, måtteogså de rubriseres innenfor kategorien ’architecture’. I nordiske språk har de innarbeidedebegrepene ’byggeskikk’ og ’bebyggelse’ gjort det lettere å skille mellom kategoriene. Pågrunn av bindingen til arkitekturbegrepet har engelskspråklige forfattere måttet kvalifisereemneområdet med tilføyelser som vernacular, traditional eller folk for å få frem at det ikkehandler om den snevrere kategorien academic, high-style eller polite. Derfor oppfatter deogså utvidelsen av forskningsfeltet som et sterkere brudd med fagtradisjonen. 47 Forholdetmellom byggeskikk og bygningsforskning er mer inngående behandlet av Arne LieChristensen (Christensen 1996). Selv har jeg tidligere drøftet innholdet ibyggeskikksbegrepet og forsøkt å gå opp grensene mot arkitekturbegrepet (Roede 1992).Amos Rapoport har gitt vektige teoretiske bidrag til disiplinen vernaculararchitecture. Han har i senere år argumentert for å skille ut en egen disiplin med et videreempirisk fundament – ”… no longer buildings but the built environment”. Det han kallerEBS (Environment-behavior Studies) synes å ha mye til felles med skandinavisk bygnings- ogbebyggelseshistorie (Rapoport 1990:12).Bygningshistorie har også mange utøver i Tyskland, innenfor to retninger medflytende grenser – Bauforschung og Hausforschung (Grossmann 1993:5-8) (Bedal 1978).Forskjellen ligger i detaljeringsnivået for studiene. ”Hausforschung” søker å kartleggeutbredelsen av hustyper, byggemåter og bosetningsformer og å forklare historiskeendringsprosesser og regionale særtrekk. ”Bauforschung” studerer det enkelte byggverk idybden og søker å klargjøre dets egen ”bygningshistorie”, bl.a. ved bygningsarkeologi.Sentrale temaer er teknikk og materialbruk, men også eiere, brukere og skiftende formål som”Alltagsgeschichte”. Men kulturhistorie har hatt forløpere: Troels Lund i Danmark, Auguste Comte i Frankrike,J.R.Green i England, F.J.Turner og J.H.Robinson i USA, og Karl Lamprecht i Tyskland (Burke 1992).46 Begrepet ’bebyggelseshistorie’ ble brukt av Truls Aslaksby i titelen til hans bok om forstadsbebyggelsen.(Aslaksby 1986). Eir Grytli brukte det også i avhandlingen om Surnadalsøra fra 1993, men bare der hunrefererer til svensk litteratur (Grytli 1993).47 Engelsk og amerikansk terminologi drøftes bl.a. i (Bourdier 1989), (Glassie 1975), (Brunskill 1981),(Rapoport 1969), (Rapoport 1990), (Hillier 1993).40