Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

hvis seksjonen var delt i to med lettvegg mellom et oppvarmet og et uoppvarmet rom, kanskjeen forgang. 89 Også målene for det ene oppgitte rommet i sidefløyen stemmer medrekonstruksjonen – det må være bokbinderverkstedet som senere ble kjøkken.Rammen om dagliglivetVi har altså noe nær full oversikt over plandisposisjonen gjennom 1700-årene og kansammenholde den med opplysninger fra annet arkivmateriale. Som før nevnt ble det holdtskifte etter avdøde Fredrik Jacobsen Bruun i 1741. 90 Dessverre gir skiftet bare summariskeoppgaver over verdiene, slik at det bygningshistoriske utbyttet er magert. Men det erinteressant nok å registrere velstandsøkningen siden forrige skifte i 1704 – boets formue varnå mer enn 22 ganger så stor. Gode ”velstandsindikatorer” var tilstede i form av betydeligemengder gull, sølv og rede penger. Gården Skar i Maridalen var innkjøpt av Bruun i 1728, ogi tillegg til løkken som fulgte med bygården, var også en mindre engløkke, en lade og en tomtog hage i Vaterland lagt til de faste eiendommene. Byhuset (med fem ovner) og løkken bletaksert under ett for 700 riksdaler. En stor del av formuen var knyttet til varelageret, men detmeste var plassert i obligasjoner. Husholdningens dyr var behørig oppført – en gal (gul?)Hest og en Ko, til sammen verd 8 riksdaler. Boets restanse på lønninger fortalte dessuten attjenerskapet besto av en bokbindersvenn, en stuepike, en kokkepike og en gårdsdreng.Enken Marthe Christiansdatter Ritter ble boende i huset og drev bokbinderforretningenvidere, inntil hun selv døde. I 1743 anslo hun i selvangivelsen sin formue til å være 2600riksdaler, men Commissionen bemerket at hun ”Ansees for at være af bedre Vilkaar ogFormue end andført” og lot henne betale formueskatt av 4000 daler. I tillegg måtte hun betale10 daler for en Cariol og 2 daler for en hest. Kopskatt betalte hun for seg selv, en svenn, 2piger og en gårdsdreng. 91Rett før hun døde i 1755 ble bygningene taksert for byens brannforsikringsordning.Eiendommens verdi ble nå satt til 1450 riksdaler, derav var forbygningen med sine 4 ovnerverd 858 rdr. Denne kilden forteller i tillegg til vurderingen bare at tre fløyer var avbindingsverk i to etasjer, mens den fjerde var en meget lavt vurdert ”Hammer eller Høe-Loft”,som må være den åpne svalgangen med bod på østsiden. 92 Året etter ble hennes dødsboauksjonert bort, og denne gangen ble hver eneste ting i huset omhyggelig listet opp, medforhåndsvurdering, tilslag og navn på kjøper. 93 Først ble de faste eiendommene solgt.Bygården var nå uten løkken forhåndsvurdert til 1000 rdr, og høyeste bud lød på hele 1430rdr. Takstfolkenes vurdering året før var altså meget riktig. En mer enn fordoblet verdi siden1741 kan neppe forklares bare ved en generell prisstigning. Hovedsakelig må økningenskyldes en betydelig standardhevning. Den kan ikke ha omfattet planendring ellervolumøkning, i hvert fall ikke i hovedhuset og vestre sidefløy, men kanskje i bakbygningen.Verdiøkningen er snarere et resultat av høyere kvalitet på innredningen. Mye tyder på at det ide foregående 15 årene ble gjennomført en stor modernisering. Hva den gikk ut på, må blimest gjettverk, siden hverken kildematerialet eller huset selv gir tydelig beskjed. Én sikkerforbedring var at antallet ovner steg fra 5 til 6. Andre tiltak kan ha vært paneling og89 Beskrivelsen kan tyde på at dette var kramboden med forgang som ble nevnt ved auksjonen i 1787, s. 132.90 SAiO. Skifteprotokoll Christiania, 1741, avskrift NF MS 85.91 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Christiania pakke 11, kontribusjonsregnskaper 1743, ”Formue, Kop,Hæste og Carosse Skatt”.92 SAiO. Christiania magistrat, branntakster, pakke 1, legg 2. Takstsummen på 1450 rdr. ble imidlertid etterbeslutning av direktørene og interessentene avkortet med en fjerdedel ”ihenseende til de Priiser som Huuse ogGaarde her i Byen udi nerværende Tiid Sælges og Kiøbes for, og paa det Brandt Assurance Cassen saavelsomandre, der for etertiiden vil udlaane Penge paa pant, desbedre kand være betrygget med Pantet”.93 SaiO. Christiania Pantebok nr. 8, s. 55.129