Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

1700-årene: Modernisering, privatisering, differensiering, individualiseringVed midten av 1700-tallet hadde boskikkene ytterligere forandret seg i samme retning somtendensene femti år tidligere anviste. Mange av endringene kan sammenfattes underoverskriften modernisering. 236 Under denne inngikk en rekke separate utviklingstendenser.Differensiering av boligarealet var forlengst i gang ved at kjøkkenet var blitt utskilt fraoppholdssonene. Nytt i 1700-årene var at sengeplassene ble forvist fra stuer til egne soverom.Senger var ikke lenger noe å fremvise for besøkende, selv ikke de mest kostbare praktstykker.Denne utviklingen må antas å henge sammen med tendenser til et tydeligere skille mellomprivate og offentlige soner i boligen, og med en tiltagende privatisering av intimsfæren. Fleretrekk ved menneskers tilværelse kunne gi opphav til skamfølelse og kreve tiltak for å bliunndratt innsyn (Elias 1989:261-270; Ranum 1989:207-263). Mens måltider ennå ibegynnelsen av 1700-årene kunne inntas hvor det falt seg, både i stuer og kamre, ble også demot slutten av århundret utskilt fra det generelle boligarealet og henvist til egne spisestuer.Den slags var imidlertid forbeholdt overklassehjem med god plass.Privatisering ble ikke bare tilstrebet ved å fjerne senger fra oppholdsrom, men ogsåved å skjerme boligen mot innsyn utenfra. Gardiner ble mer vanlige i videre kretser.Komfort ble i større grad tilgodesett ved ledigere møblering og nye møbeltyper, og vedlunere og mer forfinede overflater i rommene. Vinduer ble tettere og fikk klarere glass.Trekk ble motvirket med kledninger på veggene, støv ble stoppet med tettere himlinger, ogrenslighetsnivået ble hevet med vaskbare malte innredninger. Gamle dagers kister bleerstattet av nye og mer praktiske oppbevaringsmøbler som dragkister eller kommoder og merspesialiserte skaptyper. Skrivemøbler – sekretærer og chatoller – var en ny kategori. Gamletunge bord ble supplert med nye og lettere typer som tebord, konsollbord og ”guéridons”. 237Indvidualisering av kulturen kom tydelig til uttrykk i møbleringen. Stoler blelangsomt flere, men først kom de enkeltvis og av mange typer, og det ble laget varianter forspesialiserte formål, slik som lenestoler. Nytt på 1700-tallet var at stoler begynte å opptre ihele sett eller møblementer, som en parallell til utbredelsen av uniformerte serviser på bordet.Sittemøblene ble lettere og elegantere, og helt nye typer som kanapéer og sofaer erstattetgamle benker. Ur, speil og bilder på veggene ble flere. Kildene er tause om folks søvnvaner,men det er grunn til å anta at individualiseringen også ga seg slike utslag som at at færre deltesenger og at ”en seng til hver” var blitt et ideal, om ikke alltid en realitet.Individualiseringen ga seg også til kjenne i spise- og drikkeskikkene og enda mer ibeholdningen av dekketøy og drikkekar. Kaffe, te og sjokolade ble tilgjengelige og snartuunnværlige for borgerlig selskapelighet, noe innbofortegnelsene tydelig viser. Disse ikkeberusendedrikkene fremelsket en mer forfinet og sivilisert omgangsform, i sterk kontrast tildet umåteholdne inntaket av øl og brennevin som kjennetegnet 1600-årene, med alt somfulgte med av verbal og fysisk råskap. (Kfr. tingboksreferatet på s. 304). Skritt i sammeretning var overgangen fra tinn og tre til glass og keramikk – skjøre ting som måtte håndteresnennsomt. Embetsfolk og rike kjøpmenn gikk foran, men tendensene viste seg i allesamfunnslag. Utviklingen hadde sammenheng med den sivilisasjonsprosessen som heleEuropa gjennomgikk (Elias 1989:177-225).Glass, steintøy og porselen til måltidene ble ikke anskaffet enkeltvis, men i heleserviser med tilhørende serveringskar. Denne uniformeringen av bordstellet motsiertilsynelatende det som foran er anført om tendensen til individualisering. Men som Deetz236 Begrepet moderne var godt kjent allerede i datiden. I auksjonskataloger fra tiden ble det av og til brukt til åbeskrive gjenstander, som ”En moderne himmelseng” hos generalinne Rømeling i 1757 og ”1 moderne MelkeKand” og ”1/2 dus. Nye Modens Kiøbenhavnske Stole” hos general Fleischer i 1759.237 Et lite bord eller en stumtjener, fortrinnsvis til å sette lys på. Opprinnelig i form av en sort slavegutt, ogoppkalt etter en populær fransk vaudeville-kunstner i Louis XIVs tid (Picard 1998:51).326