Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268En bygård med røtter i 1600-åreneFig. 3.55 Akersgaten 11 omkring 1900. Huset var byens postkontor i 1700-årene. Foto Oslo Bymuseum.På Akersgaten 11 lå til 1906 et lavt bindingsverkshus som må ha vært reist kort tid etterbrannen i 1686. Huset hadde bare én full etasje, men tidlig ble det påbygget en midtark medbeboelsesrom, og senere en tilbaketrukket loftsetasje i hele bredden. Det er valgt ut fornærmere undersøkelse fordi det antas at det i utgangstilstanden var representativt for byensjevne borgerhus i slutten av 1600-årene. Det hører til i en husrekke av tilsvarende enkle hus,hvorav mange besto til inn på 1900-tallet og ble dokumentert for ettertiden.Fasadene mot gaten og bakgården ble fotografert før rivning, og fra rivningsåret 1906finnes oppmålingstegninger i forbindelse med byggemelding for nybygg. Da oppførtearkitekt Henry Bucher for grosserer A. Pleym en forretningsgård i tre etasjer, som fortsatteksisterer (Krogstad 1996:92-93). Billeddokumentasjonen sammen med branntakster ogannet skriftlig kildemateriale gjør det mulig å rekonstruere den eldre gårdens opprinneligetilstand og skissere hovedlinjen i det historiske forløpet.Gården og eierne før 1800Tomten lå i et kvartal som ble helt utslettet ved den store bybrannen i 1686. Tomtegrenser ogeiendomsforhold besto imidlertid og sikret en viss kontinuitet mellom før og etter katastrofen.Den regelmessige inndelingen av kvartalet i relativt jevnstore tomter er et trekk som må gåtilbake til byen grunnleggelse i 1624 og som er forblitt leselig til tross for full utskifting avbebyggelsen. Som omtalt i kap. 2.2.1 antas det at tomtene ”oppe i byen” ble utparsellert etterat overordnede trekk ved eiendomsstrukturen var fastlagt på forhånd, og med en ”veiledendemodul” for tomtestørrelser på omkring 20 alen i bredden og 40 alen i dybden. (Se fig. 2.11).Akersgaten 11 hadde mål som bare var ubetydelig større enn modulen. I 1830 ble tomtenmålt til 21 alen 6” i bredden og ca. 41 alen i dybden. 214 (Fig. 3.56).214 Tomteoppmålinger ved stadskonduktør C.H.Grosch, i protokoll hos Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.Ved oppmålingen 22. april 1830 omfattet eiendommen også et tilsvarende stort areal i samme bredde ut motNedre Vollgate som senere ble utskilt som egen eiendom, og som også ved utparselleringen i 1624 må ha værttenkt som en selvstendig tomt.185