Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

alltid ett eller flere tette fag til å anbringe høye skråbånd. Men av den grunn var det hellerintet som innbød til å utvikle en mer dekorativ anvendelse av skråbånd, slik som i mangeandre land. 49Fig. 4.22Særtilfeller av bindingsverk i Christiania.Til venstre interiør fra bakgården i Kirkegaten 34, etter Frølich (1912:117). Tegningens pålitelighet er usikker.Korte ”Fussband” som her i tredje etasje skal man til Tyskland for å finne, eller langt tilbake i tid i Danmark.Til høyre bakbygningen i Kongens gate 5, etter oppmåling av Arno Berg, 1936, AA. Også her finnes uvanligekorte skråbånd, og dessuten i endefagene byens eneste eksempel på den såkalte ”K-strebe” som er vanlig i Midt-Tyskland. Her kan en tysk tømrer tenkes å ha virket.Etasjeskiller og utkragingI Christiania markerte et etasjeskille seg så godt som alltid med den karakteristiske”dobbeltsvillen” og med bjelkehodene synlige i mellomrommet. Betegnelsen dobbeltsvilltilslører at det dreier seg om to adskilte ledd – underetasjens rem og overetasjens svill (dansk:overgangsfod). I de tilstøtende tverrveggene dannet ytre bjelke overgangsleddet og tjentebåde som rem for første etasje og svill for annen etasje. Ett fenomen som vi bare såvidt anerforekomsten av, er den karakteristiske utkragningen i etasjeskillet som er vanlig i allebyggemiljøer med gammel bindingsverkstradisjon. Vi har allerede streifet fenomenet underomtalen av laftebebyggelsen, der utkragning også ble vanlig, og det ligger nær å anta at dettevar en mote som hadde bakgrunn i en mengde nå tapte forbilder blant byensbindingsverkshus. Tollbodgaten 14 har tidligere vært feiltolket som et hus av denne typen,men ved demontering for flytting til Folkemuseet viste det seg at huset må være oppført i toetapper, og at de utkragende bjelkene i dette tilfellet er tidligere loftsbjelker som opprinneligbar takutstikket. 50 Men sidefløyen antas å ha en ”ekte” utkraget overetasje fra ca. 1700. (Fig.49 Tyske og danske byhus har eksempelvis ofte korte skråbånd parvis oppstilt ved foten av hver stolpe, enteknikk som snart ble verdsatt for sin dekorative virkning og som innbød til ytterligere forsiring i form avtreskurd på de store flatene som dannet seg. Tilsvarende fasader kan ikke helt utelukkes i Christianias taptebebyggelse, men utbredt har de ikke vært. Heller ikke kjennes kryssende eller krumvokste skråbånd eller andrekonstellasjoner av fylltømmer som i utenlandske miljøer har vært bevisst utnyttet i dekorativt øyemed. Hos ossopptrer dekorative innslag bare i det historiserende bindingsverket på 1800-tallet, se fig. 4.27.50 Den påbygde overetasjen på Tollbodgaten 14 bærer i seg en mulig forklaring på det alltid omdiskutertespørsmål om årsaken til utkragningsskikken. Etter en teori lansert av Lachner skal opphavet være nettopp enpåbyggingsskikk. På et hus i én etasje ville det falle naturlig å la bjelkene bli forlenget utenfor vegglivet, i hvertfall hvis vi forutsetter en utførelse der bjelkene hviler direkte på stolper. Et fornuftig knutepunkt mellom stolpeog bjelke forutsetter en slik forlengelse, dersom tappforbindelsen skal være solid nok. Tapphullet i bjelken månemlig ikke komme for nær enden. Om man så i neste omgang bygger på nok en etasje, ville det falle naturlig ålegge svillen (overgangsfoten) for denne ytterst på de fremskytende bjelkeendene. Alternativt kunne man setteøvre vegg i samme liv som veggen nede. Men da ville man enten måtte leve med skjemmende fremstikkendebjelkehoder, eksponert for nedbør og mulige følgeskader, eller man måtte kappe bjelkehodet – hvilket man altså228