Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

4.4.5 Endringer i boskikkeneDe før-moderne 1600-åreneGjennomgåelsen av kildematerialet om Christiania, og sideblikkene til forhold i Danmark ogTyskland, skisserer konturene av boskikker i stadig endring gjennom 150 år. De som selv stomidt i prosessen, undret seg over tempoet. Biskop Erik Pontoppidan beskrev forandringene iKøbenhavn slik i 1742:”Det som fordum var alene kongeligt, er længe siden adeligt, og det, som var adeligt, er en velhavende Borgerikke godt nok. Ja, for hvert kostbart Boeskab, som fordum fandtes i en Bye, findes der nu hundrede Stykker afsamme Slags eller bedre, … Imod hvert Dusin af Speyle, som nu ere i Kiøbenhavn, var der for hundrede Aarneppe et at finde …… Alene hos Bønder og nogle faa gammeldagse Præster seer man endnu, hvorledes det omtrent saae udi Herremandens og den største Ministers daglige Stue, nemlig: langs med Vinduerne imellem tvende Bænkestod et Ege-Bord, 6 til 7 Alen langt og 4 til 5 Tommer tykt. Ved Bord-Enden sad Hus-Faderen i det saakaldteHøy-Sæde, paa begge Sider sad hans Hustru, Børn og Tyende, hvilke sidste havde Dug og Mad for sig selv, menfælles Bord og Opvartning med de andre. Bænkene saavelsom Bordet vare giorte til at staae der fra Slægt tilSlægt, og til Høytid prydede med de saakaldte Bænke-Dyner. …Hermed sammenlignes nu denne Tids mange smaae Borde, Stole og Canapeer, som vel ere mageligere,men usigelig kostbarere, ikke for det første Kiøbs, men for Skrøbeligheds og den foranderlige Modes Skyld …især de laqueerte og forgyldte Borde, og endmeere de smaae Marmor-Borde, staaende paa forgyldte Løve-Fødder, saa krumme, tynde og fine, at det ikke kan vare længe, førend Løvens Taae er ormstukken …” 233Oslobiskopen Niels Glostrup døde i 1639 og etterlot seg en overflod av sølvtøy, tinntøy ogsengetøy, men av løse møbler var det bare fem kister, tre skap, tre bord og tre senger – ikkeén stol, bare faste benker med hynder på. I bispegården fantes hverken speil, lysekroner ellerbilder på veggene (Collett 1893:190f). Når en av rikets mektigste bodde så spartansk, er detlett å forestille seg at jevne borgere klarte seg med lite. Fra Danmark finnes en interessantobservasjon av en fransk reisende som i 1634 mente at alle borgerhjem var like. (”LangeTræbænke gik helt rundt, fastgjort i Væggenes Felter, de var belagt med Hynder og Dun-Puder, hvorover laa Tæpper”.) 234 Denne form for nøktern innredning må ikke forlede noen tilå tro at rommene virket tomme eller ubebodde. Det hører med til bildet at vegger og himlingoftest var overdådig og fargerikt dekorert, og at tekstiler spilte rollen som møblene senereskulle overta. Spør man hvordan byborgerne synliggjorde sin sosiale posisjon, var det førstog fremst ved hjelp av klær og smykker, noe de tallrike forbudene mot å kle seg over sinstand vitner om. På det huslige området hadde dette sin parallell i overfloden av tekstiler – påvegger, i og rundt senger, som bordtepper og duker, og som puter og hynder – og i utstillingerav sølv, tinn, kobber og messing. I forhold til disse primære velstandssignalene var”møblene” mindre viktige (Mohrmann 1985: 516).Innbofortegnelsene fra slutten av 1600-årene som er gjengitt i forrige kapitel, viser enveldig vekst i materielle forhold hos de velstående. Som Pontoppidan bemerket, haddesmåborgerne overtatt og overgått standarden hos de rikeste 60 år tidligere – og i tillegg fåttstoler som en helt ny kategori møbler. Hvis det ikke hadde foregått allerede før og i Glostrupslevetid, var i hvert fall utskillelsen av kjøkkenet fra stuen gjennomført da århundret gikk ut,tilsynelatende i alle samfunnslag i byen. ”Jernkakkelovner” som kunne plasseres forholdsvisfritt hadde beredt grunnen for en ledigere og mer komfortabel møblering i oppholdsrommene.233 Fra Pontoppidan: ”Menoza, en asiatisk Prints, som drog Verden om og søgte Christne”, København 1742-43.Sitert etter Collett (1893:190).234 Ogier, Charles: Det store Bilager i Kjøbenhavn 1634; I: Clausen og Rist: Memoirer og Breve, 1914. Hersitert etter Lindberg (1996:II,151).324