Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

takbærende ledd heller ikke korresponderer med stolpene. (Og det gjør de i så fall sjelden,siden bjelker og sperrer nesten alltid plasseres med jevn avstand, og dermed ikke i takt medstolper som har ujevn avstand). Men skjelettkonstruksjoner tenderer likevel mot en viss gradav bundethet. Når et antall stolper skal oppstilles på rekke, for eksempel i en vegg, vil defleste bygningsfolk velge å plassere dem med jevn eller tilnærmet jevn avstand – hvis det ikkeer andre hensyn å ta. Kanskje er dette utslag av en ordenssans som ligger innebygget i oss, ensans for det regelmessige fremfor det tilfeldige, slik vi også finner i takten som preger defleste musikalske ytringer. Et sterkt bundet system er imidlertid ikke etablert før denregelmessige, taktfaste oppmarsjen av stolper er så virkningsfull at den skyver alle andrehensyn til side, slik at systemet overhodet ikke tåler diskontinuitet. Men gjennomført bundeter systemet først hvis også bjelkene og sperrene som bæres av veggen er innordnet i densamme takten. En slik total bundethet kjennetegner eldre dansk bindingsverk.I denne sammenheng er det grunn til trekke inn strukturalistenes teori om atmennesker ubevisst ordner verden etter et kodesystem, der binære opposisjoner spiller enviktig rolle. Lévi-Strauss hadde som metodisk hovedgrep å lete frem slik motsetninger imyter, eventyr, slektskapsforestillinger og andre systemer for kulturell kommunikasjon.Motsetninger som liv/død, mann/kvinne, lys/mørke og mange flere opptrer i fortellingene forå overbringe budskap på et dypere plan enn den overfladiske handlingen (Bringéus 1986:68f).Motsetningen bundet/ubundet kan spille en tilsvarende rolle for tolkningen av byggesystemer.Skillet mellom bundne og ubundne systemer ser jeg som et av de viktigstetaksonomiske grep i analysen av bindingsverk, slik jeg tidligere har gjort rede for i en artikkelhvor bindingsverk blir sammenlignet med andre typer skjelettkonstruksjoner som grindverkog ”bulhuse” (Roede 1998:119f). Begrepet ’bundet system’ har også vært brukt av tyskebygningsforskere med omtrent samme innhold som jeg tillegger det – ikke urimelig ibetraktning av den store variasjonsbredden innenfor tysk bindingsverk, der både bundne ogubundne systemer forekommer, og dessuten tallrike mellomløsninger. Karl Baumgartenbeskriver oppløsningen av det tradisjonelle ”gebundene System” i bondebebyggelsen iMecklenburg på 1800-tallet, og bruker uttrykket ”Gefügescheiben” eller konstruktive skiverom det eldre systemet med stendere, bjelker og sperrer i samme plan (Baumgarten 1970:158).Konrad Bedal bruker begrepet på samme måte (Bedal 1977:82, 92,103).Bundne og ubundne skjelettkonstruksjonerFig. 5.2Eksempler på bygninger i ubundet system. Til venstre ”bulhus” fra Himle i Halland, etter Clemmensen (1937).Til høyre prinsippskisse av et færøyisk stavhus, etter Stoklund (1996). I begge er sperrene uavhengige avstolpene. Stavbygg i Norge har et tilsvarende ubundet system. Alle har vegger av rammer med utfyllendeplanker. Nær beslektet er grindbyggene på Vestlandet, men der står stavene på stein, ikke på sviller. (Fig. 5.3).Ubundne skjelettkonstruksjoner finnes i tradisjonelle færøyske hus. De mangler faginndeling;mellomstaver og bjelker er helt uavhengige av hverandre, og disse er igjen uavhengige avtaksperrene, som står på langsgående stavlegjer, ikke på tverrbjelker (Thorsteinsson338