Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ukt direkte på tømmervegger. Spikerrekker og rester av slike trekk er funnet bak senerekledninger. På 1700-tallet var voksduktapeter vanlige i finere hjem. Byens rikfolk lotveggene bemale med landskaper, jaktstykker og hyrdescener, skrev Alf Collett, og nevntesærskilt Tollbodgaten 10 (Krigsskolen) (Collett 1893:188). Lysten og evnen til dekor fantesikke bare hos rikfolk. Det lille tømmerhuset fra Christian Krohgs gate 16 i forstadenFjerdingen viste seg ved flyttingen til Norsk Folkemuseum i 1932 å ha rik dekor fra omkring1700 på tømmerveggene – ”rosemaling” og landskaper. 216 I Dronningens gate 11 er det nyligfunnet striekledning fra omkring 1740 med jaktscener malt som illusjon av billedvev. Frarokokkotiden stammer rester av lerretstrekk med maling, til dels utført som feltinndeling meddekor. I 1748 ble Rådhusgaten 19 solgt på auksjon, og plakaten opplyste at 3 av 6 værelsernede og 3 av 13 ovenpå var betrukne (Collett 1893:93).Panel med eller uten maling, slett- eller vekselpanel, var nokså alminnelig i 1700-årene, men lite er bevart eller har satt spor etter seg i kildene. Det ser ut til at slikt panel i storutstrekning ble foretrukket i ganger og kamre, mens stuer heller fikk tekstiltrekk med elleruten blindpanel. Fra midten av 1700-årene ble fyllingspanel moderne, ekte eller illudert som iRådhusgaten 14 (fig. 4.67) (Roede 1989:79). Som oftest forekom fyllingspanel bare i lavebrystninger, men noen ganger i hele veggens høyde, særlig på yttervegger. Over brystningenvar det strie med maling eller tapet, eller finere tekstiltapeter. En detaljert beskrivelse avinnredningen i et fornemt hus i året 1759 finnes fra ”Generalitetsgården”, Dronningens gate15 (mnr. 40), nå på Norsk Folkemuseum:”Bygningens Underste eller Første Etage: 217No. 1. … Værelset er betræcket med grønt Skildret Pecin og ikkun med halv højt Paneel værck forsynet, der erMahlet med Perle Farve, og Listerne med Metal guld forgyldt. … I Loftet er qvadratur gibsarbeide.No. 2. Et lidet Kammer … Væggerne er betræcket med grønt Støv værcks Papier og heel højt Paneel værck,mahlet med Perle Farve … (Støvverks-papir = velourtapet)No. 4. … Væggerne ere betræcket med Mahlet Vox Dug og Et heel højt Paneel værck som er Marmoreret ogListerne forgyldt … nock i dette Værelse een Camin med een Sort marmor Charnis … Loftet saavelsomCaminen med Stucatur arbeide forsynet og Ornamenter udi Hiørnene.…Bygningens Øverste eller 2den Etage.No. 1. … Væggerne uden Betræck og Mahling, men med et heelt høit Paneel værck forsynet. …No. 2. Et lidet Kammer … befandtes uden Betræck, Paneling og Mahling.No. 4. Er Een Stor Sahl … Væggerne er betræcket med grøn Meubel Damask oven paa Voxdug, Et højt Paneelværck, derudi ophævede Fyldninger og med Metal Guld forgyldte Lister …No. 5. Er en Hiørne Sahl … Væggerne ere betræcket med Rød Meubel Damask, og derunder Et heelt højt Paneelværck med ophævede Fyldninger … Loftet er Stucatur Arbeide og ornamenter i Hiørnene.For de fleste øvrige værelsene beskrives vinduer, dører og ovner inngående, men ikke veggene. Det måantas at disse rommene hadde nakne murvegger, bare pusset og hvittet.En ”forbedringstakst” ble holdt på Bogstad i Aker etter at Christiania-kjøpmannen MortenLeuch hadde fullført hovedbygningen i 1765. Der nevnes på veggene: ”Malet Strie og deelsPaneel værck” i forstuen, ”Voxdug” i sengekammeret, ”malet Sejldug og Brøst Paneling” ijomfrukammeret, ”Blommet Papiir” i hjørnekammeret, ”Dresdener Voxdug” i storstuen og”grøn malet Sejl Dug … samt Brøst Paneling under Trækket” i spisestuen. De underordnederommene var alle ”panelet med Bord”. 218 Disse innredningene tilsvarte vel den standard somfulgtes blant standsfellene inne i byen, men lå godt over det flertallet formådde.Papirtapeter ble mer alminnelige utover i 1700-årene, men fikk for alvor innpass etter1790. De fineste tapetene ble importert fra Frankrike, og de kunne være meget kostbare.216 Norsk Folkemuseum, årsberetning 1932-33, s. 10.217 NF Ms 56. Beskrivelsen ble utarbeidet i forbindelse med Statens overtagelse av gården. Rommene som blebeskrevet, var innredet av den tidligere eier, general Arnold.218 SAiO. Underrettsprotokoller. Aker Tingbok nr. 43, fol. 3.315