Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ort fra de før omtalte hjørnehusene (s. 264), hvor gavlene selvfølgelig var iøynefallende.Noen hustufter som ble gravet ut på Kontraskjæret i 1979-81 kunne tolkes som gavlhus, meneiendommen det gjelder lå på hjørnet av Akersgaten og Revierstredets forlengelse, og det enevar derfor helst et vanlig hjørnehus, mens det andre var så smalt at det heller var ensidebygning på motsatt side av gårdsplassen (Schia 1986:57).Impulser fra Danmark og Tyskland kan ha virket i motsatte retninger når det gjelderorienteringen av husene, men å dømme etter det som kan påvises, må det ha vært de danskeforbildene som seiret, kanskje fordi dansk tradisjon falt sammen med norsk. I Danmark vardet allerede i middelalderen vanlig å legge husene parallelt med gatene, og denne skikken varså godt innarbeidet at den motsto påvirkningen fra Tyskland. Et og annet gavlhus ble bygget idanske byer, flest i Sønderjylland, der tysk byggeskikk hadde sterkest påvirkningskraft(Langberg 1955:117f,174-180). I Nord-Tyskland og Nederland dominerte gavlhusene igatebildene, både i handelsbyer og blant ”Ackerbürger” i småbyer og landsbyer.I denne forbindelse er det interessant igjen å trekke frem det eneste kjente gavlhuset avnoen størrelse i Christiania, ”Tollergården” på Tollbodgaten 12, oppført i 1637 avborgermester Niels Toller (Hals 1961:29). Han var innvandret fra Haderslev i 1620, fra en bysom sendte mange andre fremgangsrike utvandrere til Christiania i årene som fulgte (Sprauten1992:194). Det er godt mulig at Niels Toller hadde hjemlige bygningstyper i minnet da hanfikk oppført gavlhuset i Tollbodgaten. Tollergården var i én etasje, men med stor grunnflate:13 meter bred mot gaten og 28 meter dyp bakover på tomten. Over reiste det steile taket segbak en trappegavl som eksisterte helt til gården ble revet i 1874. Arno Berg antok atværelsene i gavlen var innredet i ettertid, og at fløyene langs gaten på begge sider avgavlhuset var senere tilbygg (Berg 1965:7).Fig. 4.56 Tollergården, Tollbodgaten 12. Oppmåling av arkitekt J.W.Nordan, 1866. Oslo Bymuseum.Eldste del var gavlhuset med trappegavl. Begge sidefløyene er tilbygg.Det er mulig at også Kirkegaten 14 (fig. 4.57) i samme kvartal var et opprinnelig gavlhus.Der sto til 1915 et murhus som tilsynelatende lå med langsiden mot gaten og haddedobbeltromsplan. Takkonstruksjonen indikerer imidlertid at det opprinnelig kan ha værthalvparten så bredt, siden taket over ytre del mot gaten hadde sperrebind i denne bredden.Også et sprang i murlivet i portrommet styrker denne hypotesen, som i så fall åpner for åbetrakte dette som en sidefløy til den egentlige hovedbygningen. Med en bredde på 6,2 meterer det ikke urimelig å tolke fløyen som et opprinnelig gavlhus i én etasje, som senere bledegradert til sidefløy. Hele situasjonen ville da ha tilsvart den vi kjenner fra Tollergården.(Fig. 4.56). I forstedene rundt byen forekom enkelte gavlhus; et par i Vaterland kan ha gåtttilbake til 1600-tallet. I Fjerdingen 16-22 lå en hel rekke av dem, men av minimal størrelse(Berg 1965:55f). Drammen hadde noen laftede gavlhus som kan skyldes innflytelse fraChristiania, men like gjerne direkte fra Danmark eller Nord-Tyskland. Due-gården i291