Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Hovedetasjen i dette nesten kvadratiske huset utgjorde sannsynligvis ett stort rom, skjønt detikke skal utelukkes en oppdeling med lettvegger som i ettertid ikke lar seg påvise. Noeninngang fra gatesiden var det neppe, siden den i så fall hadde trengt en høy trapp. Motbakgården var trappen like nødvendig, men der var den kanskje innarbeidet i en svalgang. 119Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det lille kvadratiske huset sto alene mot gaten.Det fylte bare halve tomtebredden og kan umulig ha tilfredsstilt hele rombehovet for enbyhusholdning. Men det var kanskje tilstrekkelig mye av et murhus til å tilfredsstilleKongens påbud om å bygge i mur? Spørsmålet er om vi her er på sporet etter etbebyggelsesmønster som kan ha vært utbredt i byens første tid. Var det kanskje fleretomteeiere som reiste et mer eller mindre symbolsk murhus, som de så supplerte med tilbygg ibilligere byggemåter? Sannsynligvis hadde murhuset en forlengelse i bindingsverk ellertømmer for å utnytte verdifull fasadelengde og gi nok rom til alle formål. Kjellerplanen kangi en antydning om en mulig tilstøtende bygning på østsiden. I forlengelsen av hvelvkjellerenfinnes et smalere kjeller-rom, en bjelkekjeller med noe tynnere vegger. Det underlige meddette rommet er at det ikke strekker seg helt frem til portrommet, slik som vanlig iChristiania-kjellere. Murverk og andre detaljer ble ikke tilstrekkelig nøye studert mens de vartilgjengelige før og under ombyggingen, slik at det i dag er vanskelig å mene noe bestemt omdateringen av bjelkekjelleren. Det er ikke usannsynlig at den er samtidig med hvelvkjelleren.I så fall innbyr fenomenet til å fremkaste hypotesen om at det ble reist et tilbygg i letterekonstruksjon inntil murhuset, på en kjeller som fornuftig nok fikk spinklere murer.Husets nåværende tak er båret av forholdsvis tettstilte sperrebind med hanebjelker.Sperrene på gatesiden i vestre del av loftet er nummerert på samme måte som i de eldsteChristiania-gårdene, men i tilfeldig rekkefølge. Dette betyr at de har vært brukt før, og detkan vanskelig tenkes at de har vært brukt noe annet sted enn på samme hus, men én etasjelavere. Sperrene videre østover er merket med vanlige romertall i rekkefølge. De må værelaget mye senere og tilhøre et separat byggetrinn. Takkonstruksjonen bekrefter altså både athusets vestre halvdel er den eldste, og at dette første byggetrinnet sto i bare én etasje.Forhuset vokserDet eldste murhusets utstrekning i lengden svarte til den bevarte hvelvkjelleren, og skillet erstadig påviselig i form av et sprang i vegglivet på fasaden mot bakgården. Østenfor murhuseter det argumentert for at det kan ha stått et kortere tilbygg av bindingsverk eller tømmer,gjerne fra samme tid. I så fall må det være revet for å gi plass til en forlengelse av murhusetøstover, forbi kjelleren som definerte lengden på det antatte første tilbygget, og helt frem tilnabogrensen i øst. Ved denne tilbyggingen har man valgt en forenklet fundamentering utenkjeller. Gangen i utbyggingsprosessen ser ut til å bli bekreftet av kjellerplanen. Det er ingenkjeller under portrommet, og så langt svarer situasjonen til hovedregelen for kjellere i byen.Men den kjellerløse delen strekker seg her et par meter videre inn under det nåværendemurhuset. Det ble kanskje ikke funnet umaken verd å grave ut kjeller i full dybde når denikke ville få større utstrekning.Ved tilbyggingen må første etasje ha fått sin endelige inndeling med tre rom iavtagende bredde, og portrommet som tillegg. Vi kan slå uttrykkelig fast at tilbygget barehadde én etasje. Husets opprinnelige kontur avtegner seg nemlig på østveggen i loftet. Herkan man avlese høyde, bredde og takvinkel nesten som på en snitt-tegning, slik huset sto førdet neste gang ble påbygget i høyden. Et usedvanlig fenomen er at en røykpipe også markerer119 Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 har en lignende situasjon med en-etasjes hus på høy kjeller. Svalgangenga adkomst til rommene. Det er et langt tidsintervall mellom de to husene, men svalgangen er også for dentidlige Rådhusgaten 12 en sannsynlig løsning på samme problem. Svalgangen må antagelig betraktes som etstatus-symbol, siden den inngikk i tidens ideal for ”god kjøbstedsbygning”.140