13.07.2015 Views

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Rommene i første etasje var i 1812 <strong>og</strong> vel <strong>og</strong>så hundre år tidligere litt høyere, 3½ alen eller2,2 m. Men det opprinnelig gulvet i første etasje lå høyere enn det gjorde ved rivningen. Detmå ha blitt senket nesten til gatenivå etter 1812, mest sannsynlig i forbindelse med en størremodernisering etter midten av 1800-tallet.Fig. 3.48Forsøk på rekonstruksjon av situasjonen omkring 1700 (t.v.) <strong>og</strong> etter tilbygging omkring 1710. Plan <strong>og</strong> opprissmot Akersgaten. Vinduer er tegnet inn på steder der det var åpninger i tømmerveggene i 1938, men antallet ermeget usikkert. Svalganger <strong>og</strong> trapper er bare antydninger. Det er ikke gjort forsøk på å plassere dører,ildsteder, piper eller lettvegger.Rekonstruksjonen på fig. 3.48 viser et mulig utseende da huset var nytt, antagelig rett før år1700. Mellom huset <strong>og</strong> naboen i sør (Akersgaten 15) var det et ”Planche werck”, <strong>og</strong> det kanha hatt en port. Huset er vist med utkraget overetasje til begge gater, <strong>og</strong> med takvinkel <strong>og</strong>svalgang etter forbilde fra Akersgaten 23.Til høyre i samme figur er vist situasjonen etter at fløyen mot Akersgaten ble byggettil i 1710. Man må regne med at den eventuelle svalgangen samtidig ble fjernet <strong>og</strong> erstattetmed en ny på baksiden av tilbygget. Taket er det rimelig å tenke med en forlengelse inn overtaket på den eldre delen. Hvordan taket var tekket, er et åpent spørsmål. Så tidlig somomkring 1700 kan det ha forekommet både torvtak <strong>og</strong> bordtak, selv om takstein var påbudt.Tilbygget hadde ikke utkraget overetasje.Arno Berg fant ingen spor etter dekor på tømmerveggene. De fleste sto opprinneligumalt, bortsett fra i ”gavlværelset mot Tollbodgaten i 2nen etasje” 180 – der skal det ha værtflere lag lyserød maling. Bortsett fra dette ene rommet fikk de andre etterhvert innvendigpanel, sannsynligvis i løpet av 1700-årene, <strong>og</strong> altså før man begynte å male veggene. Paneletkom antagelig nokså snart etter 1724, slik det redegjøres for i neste avsnitt. Formodentlig bledet da gjort så omfattende endringer at det var behov for å dekke over skjøter mellom nytt <strong>og</strong>gammelt. Første gang innvendig maling nevnes, er i en branntakst fra 1846. Da var alleværelser ”panelede <strong>og</strong> malede”, <strong>og</strong> det hadde de formodentlig vært lenge.180 Arno Bergs rapport fra rivningen i 1938. Nøyaktig hva som menes er uklart – huset har neppe hatt noen gavlmot Tollbodgaten. Antagelig er det snakk om rommet på hjørnet i fløyen mot Tollbodgaten.171

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!