Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ygårder med forhus i to etasjer hadde antagelig lignende svalganger på baksiden. Modellenuten tak skulle imidlertid raskt bli oppgitt – av naturlig årsaker, slike svalganger forfalt velsnart. Det faste mønsteret forble lenge overdekkede, men ellers åpne svalganger medbrystninger. Til å begynne med var de som regel båret av de utkragende bjelkene fra selvebygningen, mens det senere ble mer vanlig å gi dem en separat understøttelse med egnestolper. Det er lett å forestille seg at understøttelsen kunne komme senere, som følge av at defremskytende bjelkeendene forfalt.Fig. 4.36 Bakgårdsmiljø i Kirkegaten 7 med åpne svalganger på alle fire side av gårdsplassen. Arealet undersvalgangen på hovedhuset er senere innebygget. Merk den frittstående vindeltrappen og tegnene på atsvalgangene ble sett på som trivelige oppholdssteder. Foto NF.Svalgangene var først og fremst kommunikasjonsarealer, uunnværlige adkomstveier til allerom i øvre etasjer, og alltid tett forbundet med en trapp. Den kunne ligge med ett løp på langsi svalen og oppta halve bredden eller mer, eller med to rette løp i hele bredden, men da på enytre side, hvor passasje var unødvendig. Alternativt kunne trappen ligge innenfor ensidebygning, eller i et mellomrom mellom to bygninger, men med full åpning ut motsvalgangen. Den kunne også ligge som et tilbygg til svalen ute i gårdsrommet, slik som påDronningens gate 10 eller Kirkegaten 7, fig. 4.36.Fig. 4.37 Bakgårder med svalganger i nedre del av byen. Til venstre Lille Strandgate 4, til høyreSkippergaten 14. Etter akvareller av Henrik Helliesen, Oslo Bymuseum.254