Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

”Kjellerskapene” som fantes i mange hus hadde en nedgang til den underliggende kjellereninnebygget i et fast skap. Slike kjennes også fra bygdemiljøer, sikkert med byinnredning somforbilde. 226 I en kjellermur i Dronningens gate 11 er det rester etter en vindeltrapp somformodentlig var nedgangen fra et forlengst fjernet kjellerskap i en stue. Noe lignende fantesi Kongens gate 5. Som det fremgår, kunne også senger og benker være veggfaste. Fastebenker lot seg utnytte til oppbevaringsplass i form av kistebenker, og slike var meget vanlige.Til å supplere det sparsomme kildematerialet fra Christiania må det igjen vises tilKøbenhavn (Lindberg 1996:II,126-128). Lindbergs undersøkelser har brakt for dagen et vellav data om veggfast innredning. Som hun nevner, har det sammenheng med den storeutbredelsen av panelverk på veggene – i panelfrontenes rammeverk kunne også skap, hyllerog senger inngå. Sannsynligvis var heldekkende fyllingspaneler mindre utbredt i Christiania,og som en konsekvens kan det ha vært færre faste inventarstykker her.I 1600-årene var innvendige dører ofte lave og forholdsvis brede. De fleste dører avtypen er forlengst borte, men gjenmurte eller overpanelte åpninger etter dem kan påtreffes vedinngrep i gamle Christiania-hus. Tidlig på 1700-tallet var fyllingsdører med ett stort speilalminnelige, og til typen hørte ”bukkehornshengsler” som takket være sin spesielle formkunne holde seg innenfor ramtreets bredde. En av de viktigste nyhetene i boliginnredningen iførste halvdel av 1700-tallet var to-fløyede dører til erstatning for de gamle en-fløyede. Brededører, og ønsket om å stille dem på rekke, en enfilade, for å understreke lange perspektiver,var utslag av barokkens sans for det pompøse. Slike grep var utenfor rekkevidde for folk ismå kår og små hus, men de som hadde råd, kan ha følt seg presset til likevel å demonstreremodernitet, slik som eieren av Tollbodgaten 14. Der ble noen dører utvidet til tross for noksåtrange rom. 227 En modernisering med tofløyede dører i alle representative rom blegjennomført i Rådhusgaten 12 og 14 i første tiår av 1800-tallet, og tilsvarende foregikk i defleste standsmessige boliger av eldre dato. Man beholdt gamle dører i mindre viktigeåpninger, eller brukte dem om igjen i bakbygninger, kamre og lofter. Betydningen avmoderne dører fremgår av besiktigelsesforretningen i Dronningens gate 15 (mnr. 40) i 1759,der man omhyggelig noterte utførelsen av dørene: ”Udi dette Værelse ere 2de Dobbelte Døremed Dobbelte Hollandske Laaser og Mæssing Plader paa den Eene Siide, samt HollandskeHængsler”. (”Hollandske hengsler” var tidens andre store nyhet, med bare gevind og stabelsynlig, men fordekt innfesting. Disse dørene er fremdeles i behold). Eller: ”For KammeretEen Enckelt Dør med Hollandsk Laas og Bockhorns Hængsler”. 2284.4.4 Hjemme hos Christiania-borgerneFor utvalgsgårdene har det bare i noen få tilfeller lyktes å finne innbofortegnelser. Bestdekket er Tollbodgaten 14, der de materielle forhold hos flere generasjoner av én og sammefamilie ble utførlig dokumentert fra 1692 til 1787. (Kap. 3.2.3). Fra nabogården Kirkegaten18 finnes en tidlig innbofortegnelse fra 1696. Men under gjennomgåelsen av kildene er detinnsamlet opplysninger av generell verdi for forståelsen av boskikkene. Utdrag fra noeninnbofortegnelser fra forskjellige sosiale grupper er presentert nedenfor, og hjemmene som degir innblikk i spenner over hele skalaen fra det velstående kjøpmannsmiljøet til håndverkere irelativ armod. Materialet er vesentlig fra tiårene omkring 1700, men for å illustrereboskikkenes utvikling over tid er det også tatt med et par skifter fra det senere 1700-tallet.226 Norsk Folkemuseum har eksempler i stuene fra Hove og Yli i Heddal.227 Sannsynligvis av enken, madame Christine Haslef, som døde i 1787. Senere eiere kan også ha værtansvarlige, men få av dem eide gården lenge nok til at de er troende til å ha foretatt store ominnredninger.228 NF Ms 56.318