Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

utenlandske tømrere som var tilkalt til arbeider på Akershus. Det første kjente bindingsverketpå disse kanter var overetasjen i Romeriksfløyen på Akershus, reist i lensherren Peder HansenLitles tid (1536-1551) (Berg 1951:I,13). Fra tid til annen ble det reist flere byggverk i dennebyggemåten, og det er vanskelig å tenke seg annet enn at det var utenlandske tømrere somutførte arbeidene. Om de så hadde norske hjelpere som tilegnet seg noen ferdigheter, mådisse ha vært forsvinnende få i det norske byggemiljøet.En grunnleggende hypotese for denne undersøkelsen er at borgerne var noksåhjelpeløse da kongens murtvang rammet dem. Sendrektigheten med å få byen gjenreist etterbrannen i 1624 bør kunne tas til inntekt for at forholdene var vanskelige. Men et godt markedmå ha ligget åpent for de få tømrerne som behersket bindingsverk, utlendinger for det meste.Foruten de som allerede var tilknyttet Akershus, er det rimelig å anta at andre kom til byen ide neste årene for å få oppdrag her. Hvem var de?Forhåpningene om at undersøkelsen ville bringe for dagen fyldigere opplysninger omhåndverkerne i det eldste Christiania, er ikke blitt innfridd. Ingen kilder kobler navngittetømrere direkte til borgerlig bebyggelse i byen. Manntallene gir bare navn, noen ganger ogsåyrke, men mange ukjente bygningshåndverkere må skjule seg i listene. Kun i forbindelse medoffentlige arbeider foreligger regnskaper og dermed identifiserbare håndverkere. Offentligearbeider vil her si Akershus slott og festning, som var en travel byggeplass gjennom storedeler av 1500- og 1600-tallet. Arno Bergs undersøkelser har brakt for dagen adskilligehåndverkernavn (noen er allerede nevnt), men det er ikke alltid enkelt å avgjøre nasjonaliteten(Berg 1951:II,139-144). På hans lister er det få som klart peker seg ut som norske.Tømmermenn som het Peder og Povell kan ha vært danske, men like gjerne norske.Oslo-tømreren Oluf Gulbrandsen var utvilsomt norsk, men han oppførte bare et laftebygg i1601. Didrich Frey var på Akershus i 1602 for å hogge bindingsverk, åpenbart en tysker ellerdanske. Palle Jensen tårnbygger, som i 1623 satte spir på Blåtårnet, var vel dansk og sikkertkyndig i bindingsverk. Han finnes ikke senere i regnskaper for Akershus. Kan det skyldes athan fikk annet å gjøre i byen Christiania i 1624? I året 1623 kom en annen dansk tømrer,Jokum Gens, fra København til Oslo for å bygge et prefabrikert ”bulhus” for oppsetting iDanmark. Han kan også ha blitt værende her da oppdragene ble flere. Peder Svendsen, somarbeidet på slottet i 1624, kan også etter navnet å dømme ha vært dansk. Påviselig dansk varendelig Galle Truls, som virket på Akershus gjennom en menneskealder i perioder fra 1627.(Se s. 271). Han er også kjent fra danske kilder, idet han i 1621 fikk i oppdrag å ”ophuggeudi Norge” bindingsverket til noen av ”Skipperboderne” i København (Lindberg 1996:II,512).Vi har ham altså registrert som Norges-farer tre år før Oslos brann og seks år før han utførtesitt første kjente oppdrag i Christiania, på byporten (Berg 1946:68). Hva gjorde han imellomtiden, og etter at han var ferdig med oppdraget på ”Skipperboderne” i 1624? Det ervanskelig å tro annet enn at han bygget bindingsverkshus for byborgerne.Berg nevner nok en tømrer på Akershus i 1630 med et fremmedartet navn, mesterHans Diring. Han ble borger i Christiania og kan ha vært enten dansk eller tysk, kanskje helsttysk. At han forsto seg på bindingsverk, fremgår av at han bygget om Romeriksfløyen (Berg1951:II,54). I slutten av 1600-årene arbeidet Simon Bundschow på slottet over lengre tid ogble borger i Christiania. Hans navn lyder dansk. Fra Danmark kom ventelig også JørgenEilertsen, som ble borger i 1704 og stadskonduktør i 1714. Han oppførte flere identifisertehus, bl.a. utvalgsgården Dronningens gate 10. (S. 153). I dette hans eget bindingsverkshus erdet forholdsvis lett å dra kjensel på noen typisk danske trekk som tettstilte vinduer og stolperover stolper – men ikke binding med bjelkene.Gjennom Akershus-regnskapene og andre kilder har vi altså kjennskap til en godhåndfull tømrere som dels med sikkerhet, dels med sannsynlighet var danske. Alle disse måha vært kyndige i bindingverk, og alle kan ha vært virksomme også i byen. Men det må tasforbehold om at noen like gjerne kan ha vært tyske, eller rett og slett norske.356