Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Christiania. Byggemåten med hver etasje som et avsluttet hele kalles på tysk”Stockwerkbauweise”, i motsetning til ”Geschossbauweise”, hvor bjelkene for overetasjen erinnskutt eller ”eingeschossen” mellom høye stolper. 45 I Tyskland regnes avsluttede”stokkverk” for å være en relativt sen foreteelse, mens de eldste bindingsverkshusene haddehøystolper og innskutte bjelkelag (Thinius-Hüser 1998:142f).Stolpene ble som omtalt foran forbundet med losholter, også kalt rigler, 46 inntappet istolpene og sikret med trenagler. I vindusfagene, som i Christiania ble betydelig bredere ennnormalt, ble det vanligvis satt inn korte stykker stående tømmer mellom svill og losholt.Hvordan disse tradisjonelt ble betegnet i byen vites ikke; tømrerne kan ha brukt ordet ”dokke”som er kjent fra norske dialekter om noenlunde samme sak; balustre i rekkverk eller kortesøyler i dvergarkader (Torp 1919). Dette er også i flere varianter den danske betegnelsen forde korte mellomstolpene som i Danmark er vanligere på grunn av bredere fag. 47Til sideveis skråavstivning i veggplanet bruktes skråbånd, vanligvis av omtrentsamme dimensjon som det øvrige tømmeret. I Christiania spente de som regel diagonalt frasvill til rem i hele etasjehøyden, og slik at de fylte hele faget mellom to stolper. Oftest ble deanbrakt i hvert hjørnefag, hvor de ikke kom i konflikt med vinduer. Fag med skråbånd blehelst gjort litt bredere en normalfaget for å gi slakere helling og mer effektiv avstivning. Påbrede vegger, eller hvor hjørnet av forskjellige grunner ikke lot seg bruke, kunne det ogsåanbringes skråbånd i ett eller flere andre fag. Unntaksvis kunne skråbåndet sløyfes helt, sliksom på Skippergaten 17, fordi husets bindingsverk hadde tilstrekkelig innebygget stivhet ellerkunne støtte seg til naboene. Den omhyggelige avstivningen som var regelen, må statisk settha vært bortimot overflødig hvis vi tar i betraktning de mange relativt stive tappforbindelsene,de overdimensjonerte materialene, og effekten av utmuringen. Behovet var nok først ogfremst til stede under byggeprosessen, som en midlertidig løsning inntil murverket var påplass. Men slik temporær avstivning kunne like gjerne ha vært oppnådd med ”sverter”.Skråbånd etter byens skikk kom til å krysse losholten i samme fag. I krysningspunktetble de to leddene bladet sammen på halv ved. Skråbåndene var oftest anbrakt slik at de pekteut mot hjørnet øverst, men også det motsatte er kjent. Christian H. Grosch mente å se enlovmessighet i skråbåndenes retning, avhengig av om huset opprinnelig var i én eller toetasjer, og ut fra dette brukte han skråbåndskonfigurasjonen som kriterium for å fastslåforløpet av en byggeprosess i flere etapper (Grosch 1972:92f). En gjennomgåelse av kjentefasader, sammenholdt med mer pålitelige bygningshistoriske data, gir imidlertid som resultatat det neppe er mulig å påvise noen slik lovmessighet. 48En sjelden gang påtreffes kortere skråbånd som bare opptar én ”tavle” ibindingsverket, og altså spenner fra svill eller rem til stolpe. Slike finnes på trappehusgavlentil Rådhusgaten 19, på Prinsens gate 19, og i bakgården på Kongens gate 5. En brystningmed en nesten sammenhengende rekke tavler med korte skråbånd fantes i 3. etasje på ensidebygning til Kirkegaten 34, som brant i 1858. (Fig. 4.22). Slike skråbånd var mye merutbredt i Danmark, der vinduer ofte opptok hvert fag i hele fasaden, slik at bare tavlene underlosholthøyden sto til rådighet. I Christiania brukte man sjelden så tettstilte vinduer; det fantes45 De to ulike prinsippene for å lage flerplansløsninger i bindingsverk har gjort at tysktalende i dag kan velgemellom tre synonymer for samme ting – Geschoss, Stock og Etage – uten bevissthet om opprinnelige forskjeller.46 Begge betegnelser er i utgangspunktet tyske. Danskene har naturalisert den ene i formen ”løsholt”, mensmoderne tysk terminologi bare anvender ”Riegel”.47 Dukke, dokke, doppe er i tillegg til flere ubeslektede betegnelser nevnt i Lerche (1987). I dansk faglitteraturbrukes dessuten ofte dok.48 Grosch mener for eksempel at Tollbodgaten 14 må være oppført under ett i to etasjer, siden skråbåndet nedepeker utover. Men huset er påviselig reist i én etasje opprinnelig, se følgende avsnitt. Også Rådhusgaten 14 –opprinnelig i én etasje - har skråbånd som peker utover, mens de ifølge Grosch burde peke innover. Heller ikkeved gjennomgåelsen av tysk billedmateriale kan det oppdages noen faste regler. Alle hessiske hus avbildet hosWalbe (1942) har skråbåndene konsekvent vendt opp- og utover på alle etasjer, både i høye og lave hus.227