Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

mindre gjennomslag i selve byen enn i frittliggende hus i utkanten og på løkkene. Et av deførste var Oslo Ladegård fra ca. 1720 med midtgang og to værelser på hver side. Når nyhetenbare nølende ble opptatt i borgerhusene, var årsaken at det ble bygget forholdsvis lite ibykjernen gjennom 1700-årene, og dessuten en viss konservatisme. De store bypaléene fratiden, som Stiftsgården og Ankers palé, har paraderom i enkelt rekke og adkomst fra enkorridor – i realiteten en lukket svalgang. For det tredje merkes tendensen til å integreretrappen i selve bygningskroppen og forlate den gamle løsningen med trapp i svalgangen.Disse nyhetene fikk også nedslag i den mer beskjedne småborgerlige bebyggelsen.Ønsker om aksialitet og symmetri var det riktignok mindre spillerom for å realisere på småhus og tomter, men de kan nok tolkes som motiver når utvalgsgårdene Tollbodgaten 14 ogAkersgaten 17 fikk tilnærmet symmetrisk plasserte karnapper i 1720-årene, og Akersgaten 11en sentral frontispis. Vanskeligere var det å følge opp med en midtstilt port eller inngangsdør,ettersom en gjennomkjørsel ville splitte planen og gatedører i det hele tatt var sjeldne. 198Dobbeltromsplan fantes i Rådhusgaten 5 199 og Skippergaten 13 200 og 17, 201 alle fragjenreisningen etter brannen i 1708, men stadig kombinert med gammeldags svalgang ogåpne trapper. Flere andre hus i samme strøk fikk tilsvarende dobbeltromsplaner. 202Men når dobbeltromsplan og interne trapperom fant veien til Christiania, var det oftestved ombygging, ikke ved nybygging. Blant utvalgsgårdene var det utelukkende ombyggingersom førte til at disse trekkene ble realisert. Typisk i så måte er Rådhusgaten 12, som i 1812hadde fått et innelukket trapperom som husets kommunikasjonssentrum, og en begynnelse tilto rom i dybden, noe som endelig ble gjennomført ved deling av salen i 1820-årene. En helttilsvarende utvikling skjedde i nabogården, Rådhusgaten 14, som også ble utvidet motbakgården (Roede 1989:68,80-84). Disse husene var bare to av mange som vokste både ihøyde, bredde og lengde i den tid de eksisterte.”Påbyggingsskikken” 203I avsnittene foran er noen hustyper fra Christiania omtalt i vendinger som kunne forlede til åoppfatte det slik at hus vanligvis ble bygget ferdig en gang for alle. Undersøkelsene av de åtteutvalgsgårdene viser at mange byhus hadde en mer komplisert bygningshistorie ennførsteinntrykket antyder. De få som i hovedsak sto uforandret fra først til sist, representerersnarere unntak fra det alminnelige. Ett slikt unntak var Fred. Olsens gate 13, som nok fikkutseendet radikalt modernisert etter hundre år, men beholdt den opprinnelige planstrukturen.(Kap. 3.2.1). Rådhusgaten 10 synes også å ha tilpasset seg skiftende eieres krav gjennom 200år uten vesentlige strukturendringer. (Kap. 3.2.5). Ellers hadde alle utvalgsgårdene forhussom i løpet av levetiden vokste og forandret seg radikalt.Det mest utpregede tilfellet av vekst og endring var Akersgaten 17. Huset begyntesom en liten firelaftet utleiebolig, kanskje med bare ett rom i hver etasje, men trolig med eteget kjøkken bak en bordvegg i første etasje. I bygningsbiografien (kap. 3.2.6) er det antydeten tolkning av huset som det typiske laftede byhuset, et produkt av det byggemiljøet som var198 Tilløp til en monumentalfasade fantes i Nedre Vollgate 13, der forhuset hadde en klassisistisk gatedør inn tilen midtgang, men innkjørselen til bakgården fra Øvre Vollgate. Huset var antagelig fra 1700-årene. I mur ellerforblendet bindingsverk på en delvis hvelvet kjeller representerte det en bygningsmessig standard langt over denvanlige for strøket. Det var antagelig oppført av Jørgen Hofnagel etter brannen i 1686. I 1787 var dette EtatsrådAnkers og Hr. Sverdrups leiegård. AA, oppmåling 1913, Skattemanntall 1695 og 1720 og fortegnelse over kravtil brannredskaper, 1787.199 AA. Oppmåling i forbindelse med byggemelding 1875.200 AA. Oppmåling ved Henrik Bull.201 AA. Oppmåling ved Arno Berg 1939.202 Eksempelvis Fred. Olsens gate 3, oppmålt for Byantikvaren av Hvattum, 1973.203 Overskriften her er lånt fra Arne Lie Christensen (Christensen 1991), som klarere enn de fleste har minnet ossom at byggeskikk er en kontinuerlig prosess.301