Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Trehusene, som fantes i stort antall gjennom 1700-årene, må for det meste ha vært oppført på1600-tallet, og i hvert fall før 1708. Innimellom omtaler branntakstene hus med blandedekonstruksjoner, der tømmer nevnes i tillegg til mur eller bindingsverk. Når de fleste nevnermurverk først, kan det henge sammen med at skriveren mest naturlig omtalte første etasje førannen (Grosch 1972:203-206). Slike beskrivelser må antas å gjelde opprinnelige enetasjeshus av mur eller bindingsverk som senere ble utvidet i lengden eller påbygget i høyden medtømmerkonstruksjoner, antagelig mellom 1657 og 1708, mens murtvangen i realiteten varopphevet.Bygningshistorikere har lenge kjent til en kilde som opplyser om mengden av laftehusi byen på 1600-tallet. Et skattemanntall fra 1680 8 har ut for hver skattyters navn enbokstavkode som angir byggematerialet for vedkommendes gård – ”M” for mur, som også måantas å inkludere utmurt bindingsverk, og ”T” for tre eller tømmer. Dessverre er rekkefølgeni manntallet så usystematisk at bare noen få gårder lar seg identifisere individuelt, menfordelingen av bokstavene M og T burde gi beskjed om antallet i hver kategori. Koden ”MT”er så fåtallig at den ikke kan bety utmurt bindingsverk, men må gjelde hus som var på- ellertilbygd i en annen teknikk enn opprinnelig. Det fremgår ikke eksplisitt hvilken kategoribindingsverkshusene tilhørte, men det store antallet gårder merket M tyder på at utmurtbindingsverk inngikk her, slik at T må stå for rene trehus i lafteverk. Manntallet har totalt 343gårder, og av disse er 144 eller nær 42 % angitt som trehus. Murhusene, som antas å omfatteogså dem i utmurt bindingsverk (altså slike som etter samtidens oppfatning var branntryggeog i hvert fall oppfylte kongens opprinnelige bestemmelser), utgjorde 187 eller 54,5 %. Deresterende 12 gårder var av blandet byggemåte.Denne undersøkelsen har brakt for dagen en enda tidligere kilde som bekrefter densamme fordelingen, og som dessuten tillater en sikrere identifikasjon av individuelle hus.Blant regnskaper innsendt til rentekammeret i København finnes en liste over ”Grundmuritoch Bindingswercks Huusser och Gaarder der findes udj Christiania oc er Taxerit Anno1662”. 9 Her er alle de rene trehusene utelatt, men eierne er oppført i konsekvent rekkefølge,kvartal for kvartal, slik at det er enklere å utlede hvor de har bodd. Listen omfatter 189 gårderi mur eller bindingsverk. 10 I tillegg er fire gårder beskrevet som ”½ steen ½ træ”, og allesynes å være blant dem som i 1680 ble betegnet med ”MT”. 1662-kilden gir altså det sammestatistiske resultatet – de manglende trehusene må utgjøre mellom 140 og 150, eller noe over40 %. En slik trehusprosent i 1600-årene virker sannsynlig i forhold til det som fremgår avbranntaksten for 1766, som omfattet alle byens matrikulerte gårder. Da var det 114 trehuseller ca. 30 % av til sammen 381 (Bull 1927:27). Nedgangen i mellomtiden kan forklaressom en naturlig følge av at murtvangen ble innskjerpet etter 1708.Trekk ved lafteteknikk og laftehus i ChristianiaLaftehusene som inntil nyere tid var i behold, lå hovedsakelig i de øvre kvartalene vest i byenog var oppført etter bybrannen i 1686, men før murtvangen ble gjeninnført i 1708. Arno Bergundersøkte flere av dem før de ble revet i mellomkrigstiden, og han nevner som fellestrekk aten eventuell annen etasje var utkraget en stokkbredde utenfor første, og at de hadde slakeretak enn man kjenner fra eldre hus i byen. Berg nevner også at husene opprinnelig sto med8 Oslo Byarkiv. Skattemanntall 1680 (Christiania Mandtal Paa Kongl: May:ts Grund met Næring och Brugschatt for Anno 1680)9 RA. Rentekammeret, byregnskaper Christiania, kontribusjonsregnskaper 1654-1664. Se også kap. 1.5.2.10 Tallet kan være noe høyere, siden kilden er upresis ved angivelsen av gårder som skattytere eier i tillegg til sinegen iboende. Eksempel: ”Borgerm: Hans Egerts: iboende og med 2de Pladzer”, eller ”Johan Gaarmandz gaardoch Andre Hanss Pladzer”.200