Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fjerdingen. 115 Går man lenger utenfor byen, er det heller ikke vanskelig å finne bratte tak påtømmerhus fra 1700-årene. Eksempler som ”Majorstua” 116 og tallrike løkkehus og merherskapelige hus i andre Østlandsbyer og utover bygdene må ha vært formet under påvirkningav det rådende murhusidealet. Fellestrekk er ikke bare de forholdsvis bratte takene, men ogsådet at de i større eller mindre grad illuderer murhus ved hjelp av puss eller bordkledning.Et spørsmål som reiser seg, er om panelarkitekturen som kategori bør oppfattes som enhybrid oppstått i møtet mellom to bygningskulturer – på den ene siden norsk laftehustradisjon,på den andre siden de nordeuropeiske arkitekturidealene knyttet til hus i mur og bindingsverk.Betraktningsmåten leder til at husene med slakt tak skal plasseres i den første kategorien, altsåsom tømmerhus etter eldre norsk tradisjon, enten de har panel eller ikke. Flere av dem harstått med synlig tømmer opprinnelig, selv om de senere ble pusset eller panelt. Ut av detdialektiske forholdet mellom tømmerhuset (idealtypisk med synlig tømmer og slakt tak) ogmurhuset (eller billigutgaven, bindingsverkshuset, idealtypisk med bratt tak) oppsto somsyntese panelarkitekturen med slette fasader, murpåvirket detaljering og forholdsvis brattetegltak. Uansett om denne betraktningsmåten har noe for seg eller ikke, er det interessant atvinkelen 38° på Grønland 28 ser ut til å være en tidlig anvendelse av den normen som medtiden nedfelte seg for panelarkitektur med tegltekte tak på Østlandet. Et stort antall bygningerfra perioden 1750-1850 har tak med omtrent denne hellingsvinkelen. 117Åstak og sperretak – to tradisjonerAlle kjente hus i mur eller bindingsverk har sperretak, en takkonstruksjon som ser ut til væreuadskillelig knyttet til murhuskategorien. Laftehusene oppviser derimot flere ulikekonstruksjoner, slik de også har større variasjonsbredde når det gjelder takvinkler. De eldstelaftehusene fra bymiljø, de som foran er henført til en egen gruppe forut for panelarkitekturen,har åstak. I utgangspunktet må åstaket betraktes som den mest logiske konstruksjonen forlaftehus; på en måte representerer det en forsettelse av veggen videre oppover i det skrå taket.Åstaket eliminerer problemet med sidetrykk mot langveggene som oppstår med sperretak. Tilgjengjeld forårsaker det ujevn siging, siden nesten hele taklasten bæres av gavlene. Reneåstak er sjeldne i bevarte norske hus fra middelalderen, antagelig fordi de hadde lavere statusenn sperretak. 118 I Sverige var de vanligere, men også i Norge fikk de større utbredelse utoveri 1600- og 1700-årene (Berg 1989:66-69). På Østlandet, og særlig omkring Oslofjorden, mååstaket ha blitt omtrent enerådende i denne tiden, og det må tidlig ha blitt kvitt stempelet sommindreverdig. På denne bakgrunn er det sannsynlig at lokale laftehus som en selvfølge fikkåstak ved tiden for Christianias grunnleggelse.Laftebygging og åstak må betraktes som kjerneelementer i en folkelig østlandskbyggeskikk, like utbredt i byer som i bygder over hele regionen før 1624. Forut for Oslosbrann fantes et par byggemiljøer som behersket andre konstruksjoner og teknikker. Det enevar miljøet som foresto festningsbygging og andre militære anlegg, med et dominerendeinnslag av utenlandske eksperter. Det andre miljøet, mer eller mindre i vekselvirkning meddet første, besto av særlig kompetente kirkebyggere og tårnbyggere. 119 I sammenligning medbygdetømrerne utgjorde disse byggemiljøene en ”akademisk” elite av ”ingeniør-arkitekter”.Elitens paradigme var nordeuropeiske byggemåter med murverk, bindingsverk og sperretak115 AA. Oppmåling ved Halvor Vreim, gjengitt hos Berg (1965:56).116 AA. Oppmåling 1914.117 I Trondheim etablerte den samme takvinkelen seg. Alle hus reist etter brannene i 1841 og 1841 fikktakvinkler mellom 35° og 40° (Larsen 1988:198).118 Men det kan ikke utelukkes at det fantes åstak på hus som ble borte nettopp fordi anseelsen var lav.119 Gunnar Rønningen (1993) omtaler ”Oslo-skolen” med mesteren Christoffer Madsen som en sentral skikkelse.Dette kirkebyggermiljøet har etterlatt seg tallrike kirketak og kirketårn fra perioden mellom 1550 og 1650.265