Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Eiendomstransaksjoner og pantsettelseDe eldste kjente hjemmelsdokumentene er en serie tomtebrev som ble utstedt av stattholderJens Juel i løpet av noen aprildager i 1629. Et lite antall er bevart i original i Riksarkivet. Isenere kilder er det imidlertid referert til flere slike tomtebrev som ble fremlagt ved seneretransaksjoner. Etter kongens byggebestemmelser fra 1624 (s. 68) skulle brevet ikke utstedesfør eiendommen var bebygget, og når det opplyses om tomtebrev for gårder med kjentemurhus, kan huset derfor med en viss sikkerhet dateres til byens grunnleggelsestid.Tilsvarende tomtebrev ble også utstedt av etterfølgende stattholdere når jomfruelig grunn bleutparsellert, slik som ved byutvidelsen i strandsonen etter 1657. Tomtebrevene oppgir ofte,men ikke alltid, grunnens lengde og bredde, og stedfester den ved å navngi naboene.Fra 1701 ble det ført pantebøker hvor skjøter og pantobligasjoner ble innført for åsikre partenes rettsvern. 31 Disse skulle i prinsippet gjøre det mulig å stille oppsammenhengende eierrekker for bygårdene, men i praksis er kilden lite tilgjengelig. Førmatrikkelnumrene ble innført, identifiserte man tomtene bare ved henvisning til naboene, slikat det krever stor kombinasjonsevne å bestemme adressen. Pantebøkene er ført fortløpendekronologisk, og det er derfor tidkrevende å oppspore transaksjoner som gjelder én bestemteiendom. I pantebøkene innførte man også magistratens approbasjoner til utbygging pågategrunn. Slike finnes for karnappene på Tollbodgaten 14 og Akersgaten 17 (s. 125 og 172).Ved matrikuleringen i 1736 fikk hver eiendom sitt entydige nummer fra 1 til 419 etteret system som ble stående i mer enn hundre år, fortløpende innenfor hvert av de fire kvarterer:østre, søndre, vestre og nordre (Wasserfall 1946). (Se kartet på s. 76). Etterhvert ble dissenumrene også brukt i alle slags registre, og fra midten av 1700-tallet ble det ført etpanteregister ordnet eiendomsvis, der også tidligere hjemmelsdokumenter ble innført.I denne undersøkelsen er bare de to første pantebøkene for perioden 1701-1714gjennomgått systematisk. For de etterfølgende har jeg begrenset meg til å oppspore referanserfra litteraturen. Jeg fant det for tidkrevende å føre arbeidet videre, siden nøyaktige eierrekkermed tidspunkter for eierskifter kan unnværes i denne sammenheng. Grove eierrekkerfremkom i alle fall med mindre tidsforbruk fra skattelister og branntakster. Dessuten var detgrunnleggende arbeidet med å koble eiere til bestemte tomter allerede utført. Tidligerebyarkivar Finne-Grønn har etterlatt seg notater med eierrekker for alle bygårder, basert påpantebøkene og 1600-talls skattelister. 32 De har vært til stor hjelp for rask identifisering avpersoner og eiendommer i annet kildemateriale.Manntall og skattelister”Gaarde Mandtal udi Christiania” 1661Med eneveldets innførelse ble administrasjonen styrket for å ivareta statens økende behov forkontroll med innbyggerne og ikke minst mer effektiv skatteinndrivelse. Det er derfor neppetilfeldig at det tidligste kjente manntallet for Christiania ble satt opp i 1661. Originalen ertapt, men en avskrift finnes heldigvis trykt (Collett 1889). Det er ført som en fortløpenderekke med eiernavn, og med rubrikker også for verditakst og kommentarer om næring ogformuesforhold. Slik ble også alle senere manntall gjennom de følgende hundre år redigert iprinsippet. Den eneste redaksjonelle inndelingen følger de fire kvarterene, som besto med desamme grensene gjennom to hundre år. Innenfor hvert kvarter tok takstfolkene ett kvartal adgangen og oppførte eierne fortløpende rundt kvartalet. Men noen helt streng rekkefølge fulgtede ikke, og særlig i den mer glisne bebyggelsen i utkanten kan det skape problemer for31 SAiO. Christiania magistrat, pantebøker.32 Materialet foreligger i Oslo Byarkiv på 55 håndtegnede og annoterte kartskisser, ett eller flere for hvertkvartal. Finne-Grønns notater virker skissemessige og uferdige og inneholder adskillige feil.32