Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

mot syd. Oppmålingen for bygningsavgiften i 1802 bekrefter branntaksten. 203 Boligdelen avforhuset målte da 15½ x 10 alen, men uten det avgiftsfrie portrommet. Beskrivelsen ogrimeligvis også huset selv var den samme ved de neste branntakstene i 1817 og 1827. 204Bandstakingen må vi regne med at en av eierne på slutten av 1700-tallet fikk på plass,dels for å hindre trekk, dels for gi huset et mer moderne utseende. Vinduene var antageligogså skiftet fra opprinnelige blyglassvinduer til høyere tresprossevinduer, kanskje ved sammeanledning. Ellers er det intet ved beskrivelsen i begynnelsen av 1800-tallet som ikke ogsåkunne gjelde originaltilstanden før 1700. Strukturelt og konstruktivt ble det neppe endret imellomtiden, men overflatene både utvendig og innvendig fikk trolig som på de fleste hus denstandardhevningen som fulgte med økende krav til komfort og tidsmessig utseende.Planen lar seg rekonstruere ved hjelp av oppmålingen for ildstedsskatten i 1812. 205Den besto av to ulike store rom; det største nærmest porten ble ventelig kalt ”stuen”, detmindre mot nord antagelig ”kammeret”. Rekonstruksjonen etter ildstedsskatten bekreftesfullkomment av oppmålingen fra 1927. Huset kan dermed regnes med i den store klassen avbyhus med toromsplan, hvorav mange i likhet med dette også hadde kjøkkenet i en sidefløy.Dette synes å ha vært den vanligste plantypen for små tomter, men med tilstrekkelig bredde tilå plassere to rom mot gaten. Enda smalere tomter – men dem var det ikke så mange av iChristiania – måtte organisere planen annerledes, siden det bare ble plass til ett rom i tomtensbredde, i tillegg til innkjørselen. Videre i samme husrekke mot Akersgaten var nr. 3 eteksempel på den smale typen, som har paralleller i Danmark og i Bergen. (Se s. 297-299).Westre Qvarteer, Nordre gade, 266, Hjulmager Ole EeklundEtage Værelse Høyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Nordre Gade1. 1. Værelse fra S. Kant 4½ 8 9½2. - - - - - - - - - - - - - - 4½ 6½ 9½b. Nordre Sidebygning1. 1. Værelse fra Ø. Kant 3 8 6½2. 1. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 6½ 6½c. Væstre Bagbygning1. 1. Værelse fra S. Kant ½ * 5 10 9½ 5 10 92. 1. - - - - - - - - - - - - - - 4 8 8½2. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 5 5½* Kommentar i protokollen: 2 Ildsteder, derfor deelt.Nabogården nr. 13, med samme tomtebredde, hadde til sammenligning tre rom på rad medkjøkken og avpanelt spiskammer innenfor bygningskroppen, altså en variant av den planensom vi tidligere har støtt på i flere av utvalgsgårdene, og som synes å ha vært utbredt både iChristiania og forløperen Oslo. De skriftlige kildene, som går tilbake til 1800, oppgir at dettehuset hadde to etasjer, men det er meget sannsynlig at det opprinnelig hadde bare én. En heltidentisk to-romsplan fantes derimot i neste gård, nr. 11, og der i et hus med bare én etasje,men med et arkværelse på loftet. 206 (Kap. 3.2.8). Enda et hus i rekken, Akersgaten 5, ser ut tilå ha vært av samme type, men ble senere påbygget både i bredden og høyden.203 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Pakke 19, Bygningsavgift Christiania 1802.204 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 51, nr. 5, fol. 20 a og nr. 8 fol. 125 b.205 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812.206 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 49, nr. 5, fol. 19 a, nr. 8 fol. 126 b.179