Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Et alternativ til teglimiterende farger var hvitting med ren kalk. Arno Berg antok atkalkhvitting var fast skikk der underlaget var upusset steinmur, i motsetning til pussoverflaterog upusset tegl. På den hvite kalkflaten kunne det males imitasjon av kvadersteinsmur ved åtrekke opp ”fuger” i svart. Dette skjemaet er kjent fra Akershus gjennom 1600-årene (Berg1951:I,117f,137). Oslo Bispegård i Gamlebyen ble i 1731 hvittet og ”af pensled med sortefuger” og fikk gråmalte hjørnekvadre (Berg 1965:35). Etter 1750 slo de lyse fargeneigjennom for alvor, Paléet ble da hvitkalket få år etter at det var oppført med rødmalt mur.Forbildene til dette omslaget i fargemote kom igjen fra København, der sandsteinsimitasjoneri lyse grå eller gule farger ble dominerende under barokk og rokokko (Lange 1996:21-38).Arno Berg refererer til en fortegnelse fra 1778 over importerte bygningsmaterialer, hvor detnevnes ”røed og guul ordinair farve hvormed murbygninger i almindelighed overstryges”.Men samme år inntraff stilskiftet for alvor, idet Tollbodgaten 4 ble hvitmalt (Berg 1965:40).Hvitt, grått og nyanser av gult kom til å dominere bybildet i den klassisistiske perioden fraslutten av 1700-årene og langt inn på 1800-tallet, mens pussarkitekturen grep om seg.Fargehistorien gjennom Christianias første 200 år kan oppsummeres som en historie iskiftende fargemoter, fra kraftig rødt og gult til lyse steinfarger. Men felles for alle stadier idette forløpet er imitasjonsgleden. Alle fargeskjemaer bygger på ideen om å idealisere ellerperfeksjonere de foretrukne byggematerialene; først tegl, så klassisk kvaderstein. I en ettertidpåvirket av forestillinger om autentisitet og ekte materialer kan det fortone seg absurd åimitere tegl på et underlag av tegl, men hangen til imitasjon møtte neppe motforestillinger.Med dette utgangspunktet – steinimiterende maling endog på hus av stein – blir det lettere åse at tradisjonene for maling på trehus er utslag av nøyaktig samme tankegang, og at de ogsåforsøker å realisere de samme idealbildene.Farger på bindingsverkshus”Kraftige og vekslende Farver beherskede Hovedstaden, indtil Rokoko’en førte det hvide oggraa til Sejr”, skriver Chr. Axel Jensen (Jensen 1933:38) i sin bok om bindingsverk i danskebyer. Bindingsverkshusene bidro nok i høy grad til det fargerike bybildet som vi allerede erfortrolige med fra omtalen av murhusene, ettersom det er grunn til å regne med at utsagnetforan også gjaldt for bindingsverksbyen Christiania på 1600-tallet. Dokumentert faktiskkunnskap om fargene på byens bindingsverkshus er mangelvare, ettersom husene selv ikkeeksisterer og kildene sjelden sier noe om saken. Men når selve byggeteknikken – i hvert falletter kongens bud – var innført fra Danmark, er det sannsynlig at mye av dansk fargetradisjonogså fulgte med. Ut fra denne antagelsen er det hentet opplysninger fra dansk litteratur omoverflatebehandling og farger.Chr. Axel Jensen bebreidet den nasjonalromantiske arkitektgenerasjonen for å hadyrket ”det ægte Materiale” både i ny arkitektur og ved restaurering av kulturminner, og forderfor å ha latt bindingsverk stå ubehandlet. Han mente å kunne påvise at tømmeret vanligvisvar malt i renessansetiden, og viser til kilder som omtaler både grønn og brun farge før 1600.Hovedregelen gjennom perioden var å male tømmeret rødt eller rødbrunt, mens murtavleneble rødkalket og fugene – virkelige eller oppdiktede – trukket opp med hvit kalk. Dennebehandlingen bekreftes av Bente Lange for København i tiårene omkring 1700.”Møntmestergården” i Adelgade 78 hadde rødkalking både på tavler og tømmer, mensupplert med gildere farger – lysegrønt og mønjerødt – på de utskårne bjelkehodene (Engqvist1992:13). I Christianshavn står ennå et ørlite bindingsverkshus, Sankt Annægade 14, som gårtilbake til 1630-årene og dermed også til Christianias grunnleggelsestid. Etter påbyggingomkring 1720 ble det rødmalt, med kalk på tavlene og olje på tømmeret. Men opprinnelighadde det minimumsløsningen: hvitkalkede tavler og tjæret tømmer (Lange 1996:18f). Det78 Gjenreist i Købstadsmuseet Den gamle By i Århus i 1998. Avbildet her på fig. 4.38.245