Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Del 3Åtte Christiania-gårder3.1 Utvalget3.1.1 Om å velge ut eksempler for nærstudierDet ble tidlig klart at avhandlingens empiriske kjerne måtte være nærstudier av et antallbygårder som kunne antas å tjene som vektige eksempler med stor utsagnskraft om byensbyggeskikker og boligforhold. Det endelige utvalget ble imidlertid ikke foretatt før arbeidetmed å skrive ”bygningsbiografier” begynte. Men i lang tid hadde utvalgskriteriene værtgjenstand for adskillig gjennomtenkning, og om de ennå ikke var eksplisitt formulert, vargrunnen godt beredt da valget måtte treffes. Det finnes en omfattende litteratur om ”casestudies” som forskningsmetode, omtalt i kapitel 1.4.1.Utvalget måtte omfatte gårder som kunne gi vesentlige momenter til svarene påavhandlingens sentrale problemstillinger om byggeskikk og boskikk. Det måtte nødvendigvisforetas blant bygårder som tilhørte avhandlingens ene sentrale tema – de jevne, borgerligebygårdene, nå for en stor del tapt, men i sin tid hovedmassen av bebyggelsen. Og det måttegjenspeile bredden i byens byggeskikker ved å fange opp eksempler som var mest muligrepresentative for variasjonene over tid og over flere sosiale nivåer. Alle de tre byggemåtersom ble praktisert i byen måtte være representert. Utvalget måtte omfatte både slike hus somvar relativt godt bevart i opprinnelig skikkelse, og slike som i tidens løp var blitt betydeligforandret ved om-, på- og tilbygging. Endelig måtte utvalget være egnet for anvendelsen avavhandlingens metode, som er basert på at kombinasjonen av forskjellige typer empiriskmateriale vil tillate tilbakeslutninger om forhold som i tid ligger forut for selve kildene. Ellerom man vil: synergieffekten av forskjellige kilder, fra i beste fall direkte observasjon avbygningene selv, via initiert dokumentasjon som oppmålinger og bygningsbeskrivelser, tilmer tilfeldige avbildninger og arkivalia. I heldige tilfeller vil synergieffekten sannsynliggjøreslutninger som hver enkelt kilde alene ikke kan frembringe. Dette innebar at utvalget i høygrad måtte rette seg etter kildesituasjonen. Et rikt kildemateriale var en forutsetning, mensavnet av én type empiri ville til en viss grad kunne oppveies av en overvekt av andrekildekategorier.På bakgrunn av disse overveielsene ble det foretatt en grov utsortering av ca. 20bygårder som ”kandidater” til det endelige utvalget. Med denne listen som underlag blearkiver og billedsamlinger deretter systematisk gjennomgått, og tilgjengelige opplysninger blenedtegnet, dersom de ikke allerede var innhentet. Gjennom denne fordypelsen i et grovtutvalg ble selve kriteriene skjerpet. Det målrettede arbeidet med innsamling og analyse avdata, kombinert med de første forsøk på å lage syntetiserende beskrivelser, avfødte i sin tur enstørre sikkerhet overfor det neste veivalget. Prosessen kan lignes med en innadrettetspiralbevegelse, der hver omdreining bringer en nærmere inn mot et representativt oganvendelig kjernestoff, mens det mer perifere eller ikke formålstjenlige materialet blir skalletav underveis.Skrivearbeidet ble innledet med to gårder som utmerker seg ved faktisk å være ibehold, om enn overflyttet til en ny museal kontekst, med alt hva det innebærer av svekkedemuligheter til å etterprøve gammel forskning. Gjennom fordypelse i Fred. Olsens gate 13 ogTollbodgaten 14, begge på Norsk Folkemuseum, ble det samlet verdifull erfaring i å beskriveog tolke fortidige situasjoner. Begge var velsignet med rik dokumentasjon i museets egne88