Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Avvik og nye planformerDe foregående avsnittene beskriver bygningstyper som var moderne i 1600-årene, men blemønsterdannende for nybygging til etter 1800. Selv om det forekom avvikende plantyper, blelangt de fleste bygninger gjennom byens to første århundrer oppført med enkeltromsplan, ogmed svalgang hvis de hadde to etasjer. Dette gjaldt i hvert fall den enklere bebyggelsen forsmåkårsfolk. I denne sammenheng kan bygninger der enkelte seksjoner i planen var delt ilengderetningen inkluderes i kategorien for hus med enkelt romrekke. Slike delinger var oftesekundære eller temporære og bryter ikke med hovedprinsippet for planstrukturen. Virkeligeavvik skyldtes mest forhold som beliggenhet på hjørner eller uvanlig form eller størrelse påtomten. Også i byene var byggeskikker sterkt normerende, om ikke så ufravikelige som blantbygdefolk.Men blant byggherrer i øvre samfunnsskikt var det større frihet til å bryte med vedtattenormer, og der finnes de fleste og tidligste avvikene. Noen av dem er berørt tidligere; brukenav trappetårn istedenfor fritrapper i svalgangene, slik vi kjenner fra Rådhuset og et par andrestore murhus, og det selvstendige trappehuset som avløste svalgangen i Rådhusgaten 19. (S.253). Kansler Jens Bjelkes gård, Tollbodgaten 10, var en klar avviker med de fremspringendefløyene og det steile valmtaket. Også i plandisposisjonen skilte denne og andre større gårder isamme strøk seg ut, men de fleste er enten forsvunnet eller så sterkt ombygget at opprinneligplanløsning ikke kan fastslås (Berg 1965:9-14). Bare i Rådhusgaten 7 er det holdepunkter forå rekonstruere planene, takket være Manfred Rodes grundige undersøkelser i 1970-årene.Huset hadde allerede i byggeåret 1647 delvis dobbeltromsplan, og rettløpstrapp i svalgangentil denne ble avløst av et trappetårn før 1700. 197Etter 1700 opptrådte noen nye trekk i planene for nybygde hus. For det første merkesbestrebelsene for å oppnå symmetri og aksialitet i fasadene, utvilsomt påvirket av barokkensstilidealer. Disse kommer bl.a. til uttrykk i fasadene på Treschow-gården, Tollbodgaten 1 fra1710, med to karnapper som flankerer et midtparti med fronstispis og monumental trapp. Densamme aksialitet opptrådte senere i Paléet, Fred. Olsens gate 2, og i Stiftsgården, Rådhusgaten13, fig. 4.63. For det andre blir dobbelt romrekke et alternativ, også i langstrakte hus, og ikkebare som en utvei til å vinne større boligflate på smale tomter. Dobbeltromsplanen fikkFig. 4.63Rådhusgaten 13, ”Stiftsgården”, oppført i 1750-årene av Morten Leuch. Den strenge symmetrien erkarakteristisk for tidens nye idealer, men huset kan også oppvise noen tradisjonelle trekk, som ankerjernene ifasaden. Planen har enkeltrom på rekke med adkomst fra en korridor – eller lukket svalgang. Oppmåling avSønberg og Pettersen 1913, AA.197 Byantikvarens arkiv, Manfred Rodes rapport fra bygningsundersøkelser.300