Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

trukket videre i samme hellingsvinkel ut over svalen mot gården, en løsning som avvek fraden som bruktes ved svalganger på hus i mur og bindingsverk, men var vanlig på bygdenessvalgangshus. Det var takets slake vinkel som overhodet gjorde løsningen mulig og samtidigtillot folk å trafikkere svalen uten hodeskader. Taket ble båret av åser, slik som på nesten alledokumenterte laftehus i byen, mens hus i mur og bindingsverk utelukkende hadde sperretak.Utvalgsgården Akersgaten 17 er ikke like fullstendig oppmålt, men opplysningene tyder på atdenne var svært lik nr. 23. Rekonstruksjonen på side 171 støtter seg derfor på Akersgaten 23.Utkragning i etasjeskilletDen fremskytende overetasjen som var så alminnelig på byens laftehus, var neppe et lån fralandet og laftetradisjonen, men fra utenlandsk bindingsverksteknikk. (Se s. 385-388). I heledet nordeuropeiske bindingsverksbeltet var slik utkragning vanlig fra langt tilbake, ogfenomenet ble mange steder utnyttet estetisk og aksentuert med skulpturelt utformedebjelkehoder og knekter. I den følgende omtalen av bindingsverksteknikken skal opphavet tilfenomenet bli mer inngående behandlet. Her er det imidlertid på sin plass å nevne hvordanutkragningen tidlig må ha smittet over til laftehusene fra de mer prestisjetungebindingsverkshusene, kanskje allerede før Christiania ble grunnlagt. Den opptrådte ihvertfallpå Rådhusgaten 17 allerede i Christian IVs tid og dessuten på omtrent alle tømmerhus fra ennoe senere tid som Arno Berg undersøkte. På fig. 4.2 er flere slike hus fra nedre del av byenavbildet, antagelig hus fra 1600-årene. Når kildene nevner at tømmerhus er forblendet i førsteetasje, men bare rappet i annen etasje, dreier det seg sannsynligvis om tømmerhus medutkragning, hvor man forsøkte å utjevne spranget i vegglivet. I 1807 var Dronningens gate 28og Tollbodgaten 35 beskrevet slik, 13 og utførelsen kjenner vi også fra utvalgsgårdeneAkersgaten 17 (se forrige avsnitt) og Fred. Olsens gate 13. Eldste del av Akersgaten 17 fraomkring 1700 hadde som nevnt utkraget overetasje i full høyde, mens Fred. Olsens gate 13bare har en lav loftsetasje, utkraget på gatesiden.Fig. 4.6 Laftehus med utkragning. Til venstre Akersgaten 23, utsnitt av Helliesens akvarell i Oslo Bymuseum.Til høyre et tidlig 1700-talls hus med lav loftsetasje på Damstredet 1 i forstaden Bergfjerdingen. Foto LR.Selv om typen med lav loftsetasje nå er mest kjent fra forstedene, ble den antagelig tidligerevanlig i ”kvartalerne”. Det eldste kjente hus med denne formen var merkelig nok i murverk,sidebygningen til Rådhusgaten 19 (Berg 1965:4). (Fig. 4.9). Hus i 1½ etasje var kanskje så13 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2.203