Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170Et gåtefullt husFig. 3.10Kirkegaten 18 fotografert omkring forrige århundreskifte. Til venstre i bildet går Tollbodgaten østover motBjørvika. Nærmest nabo i Tollbodgaten er utvalgsgården nr. 14 med sitt karnapp, nokså likt det påhjørnegården. Dessverre er Kirkegaten 18 overpusset, slik at man ikke ser bindingsverkets struktur ellerutstrekningen av det antatte tidligste byggetrinn i mur langs Tollbodgaten. Foto Oslo Bymuseum.På hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten lå inntil 1915 et hus som i det ytre hadde mye tilfelles med nabohuset østenfor – utvalgsgården Tollbodgaten 14. Begge var omtrent jevnhøyeog oppført i utmurt bindingsverk, og begge hadde brede karnapper skytende godt ut i gaten.Så langt tilbake som Kirkegaten 18 kjennes fra avbildninger, var imidlertid bindingsverketoverpusset, til forskjell fra nabohusets.Gårdens areal plasserer den blant de mer beskjedne, men den var godt beliggende på etgatehjørne i et av byens beste strøk. I samme kvartal fantes de største og mest verdifullegårdene i byen. Naboen i sør var Leuch-gården (Kirkegaten 16), og på de andre hjørnene igatekrysset lå Collett-gården (Kirkegaten 15) og Ankergården (Tollbodgaten 17). Det godenaboskapet kan gi noe av forklaringen på at dette beskjedne huset omkring 1750 kunne væretilstrekkelig som bolig for byens rikeste mann, Iver Elieson.Gården ble valgt ut for nærmere undersøkelse fordi den syntes å representere noe næret gjennomsnitt av bindingsverkshusene i Christiania. Tomten var blant de første som blebebygget etter 1624, idet et skjøte fra 1703 refererer til et tomtebrev fra stattholderen 11. april1629. 28 I et aldri brannherjet strøk var det således mulig at deler av bebyggelsen kunne gåtilbake til byens anleggstid. Men slik huset presenterte seg i senere år, kunne det også væregrunn til å anta at det i mellomtiden var fornyet – man skulle ha ventet at et bindingsverkshusi 1629 ville ha utkraget overetasje, hvis det da ikke opprinnelig var reist i bare én etasje. I28 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol.112 a. Skjøte fra apoteker Johan Wilster til Jonas Lewin, 25.03.1703.Tomtens lengde mot Kirkegaten ble da oppgitt til 24 ¾ alen, mens lengden mot Tollbodgaten ble utelatt. Detoppgitte målet stemmer med situasjonen frem til 1915.105