Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 4.47”Kehlbalkendach mit liegendem Stuhl” etter Böhm (1911). Takkonstruksjonen består av vanlige ”Christianiatakbind”understøttet med et system av langsgående, skråstilte ”liggende takstoler” og tverrstilte bukker (a-s)Eksemplene fra Christiania er som på bildet, bortsett fra at takene er brattere og har hanebjelker i to høyder, og atde mangler den langsgående, trykkfordelende svillen som hviler på bjelkene (c på bildet). Noen har også somDronningens gate 11 (fig. 4.38) en ”ås” midt mellom bjelke- og hanebjelkenivå. De lokale takverkene manglerdessuten de korte streberne (d) mellom bjelker og ”Stiele”.Christiania-takbindet – hvor kom det fra?Hvordan har Christiania-takbindet oppstått? Er det utviklet lokalt fra eldre norske former fortakbind, eller har det utenlandske forbilder? For å gi svar må vi lete opp mulige forløpere iNorge, og dessuten se nærmere på takkonstruksjonene på Kontinentet.Fig. 4.48Til venstre ”Christiania-takbind” på Tollbodgaten 14 under rivning i 1915. Foto NF.Til høyre ”liggende stol” i takverket på Dronningens gate 11. Denne versjonen har hatt ”åser” eller ”Riegel” i tohøyder, men den nederste er fjernet, bortsatt fra et lite stykke nærmest endeveggen. Foto Anne-Lise Reinsfelt.Godal og Moldal regner dette takbindet – som de kaller ”fotsaks” eller ”fotingsrøst” – for åvære prinsipielt det samme som sperrebindet med ”dobbelte sperrer”, kjent fra mangemiddelalderkirker og fra Erkebispegården i Trondheim (Godal 1994:65,128). De fester segved at ”sperrene føter på sperrelunnar, slik som i fotingsrøst”, og legger mindre vekt på at detnesten alltid var dobbelte sperrer i de middelalderlige eksemplene. Geografiske forskjellerblir også lite påaktet, slik som at begge sett sperrer i de østlandske middelaldertakstolene ikkevar tappet ned i, men bladet på bindbjelkene, og at hovedsperrene dessuten var forlenget for åbære takutstikket. 137 Konstruksjonen mener de må ha vært vanlig også på større profane hus imiddelalderen.137 Meddelt av Ola Storsletten.272