Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

høydeformatet blitt idealet også for trehus, og i prinsippet hadde alle slags hus samme sortvinduer, uavhengig av byggemåte. Eventuelle forskjeller hadde i tilfelle bakgrunn i at selvehuset var lite og lavt. På tvers av strukturell logikk ble også tømmerveggene perforert avhøye åpninger, såvel ved utvidelse av vinduer i bestående hus som i nybygg.Dette forholdet demonstrerer nok en gang murarkitekturens tiltagende paradigmatiskeposisjon innenfor bygningsmiljøet. Tendensen må settes i sammenheng med de foran omtaltebestrebelsene for å kle trehusene i murhusdrakt, enten det skjedde ved forblending og rapping,ved bordkledning, eller bare ved hjelp av farger. Laftehusene illustrerer utviklingen særligtydelig. På 1600-tallet fikk de være trehus tvers igjennom, både konstruktivt og estetisk.Man tålte å se bare tømmervegger, og man formet detaljer som vinduer, dører og gesimser utfra materialets egne forutsetninger. Bordkledning med tilhørende murimiterende listverk ogdetaljer gjorde det mulig også i norsk byggemiljø å tilegne seg hele den klassiske europeiskearkitekturarv og innforlive den i lokal byggeskikk. Klassiserende portaler sto godt til en slettpanelvegg, men ville føles fremmede mot rå tømmervegger. (Se s. 206 og 243).Gerikter rundt vinduene kom inn i den norske byggeskikken sammen medpanelarkitekturen, der de både var teknisk og arkitektonisk begrunnet. Derfra fikk de somstatussignaler også innpass på ennå upanelte tømmervegger. Og de spredte seg tilbindingsverkshusene i Christiania. Gerikter på bindingsverk er uvanlig i Danmark ogoppfattes som brudd på byggemåtens iboende logikk, slik som på murhus. Når de opptrer ibyen, er det antagelig et utslag av ”kontaminasjon” fra den dominerende trebyggeskikken.SkodderVi skal ikke forlate temaet vinduer uten å omtale skoddene som var vanlige i Christiania somoveralt ellers i en tid da vindusglass var en kostbar vare. I de skriftlige kildene er skoddeneusynlige. Men om takstfolk aldri fant det nødvendig å nevne dem, må de ha vært til stede påomtrent alle bygårder i 1600-årene og videre gjennom neste århundre. De vises på detsparsomme billedmaterialet fra 1700-årene, men later til å ha forsvunnet nokså snart etter1800 inne i selve byen. I forstedene og i Aker holdt man derimot fast ved vinduslemmer, ogde var gjennom 1800-årene vanlige i mange bygder.Rådhusgaten 19 hadde skodder frem til omkring 1800, og krokene etter dem, eller sporetter krokene, er det stadig mulig å finne (Berg 1949:60). Slik har Arno Berg også utstyrthuset på sin modellrekonstruksjon, fig 4.9. Vi legger merke til at skoddene bare finnes iførste etasje, og det forklarer tydelig hva som motiverte anskaffelsen – de skulle beskytteskjørt og kostbart vindusglass, først og fremst mot hærverk som oppstemte natteranglerekunne finne på å forøve. Det var helt nødvendig å sette skodder for blyglassvinduene omnatten, mener Arno Berg, noe som bekreftes av den kjente historien om Christian IVsknusende fremferd etter et kalas i Bergen i 1599. 109 Fra 1800-talls avbildninger kan vi se atskikken med skodder bare i først etasje holdt seg. Slik var det bl.a. på Kirkegaten 15 (Collettgården),Kongens gate 2 og Rådhusgaten 24 og 26. 110Skoddene i Christiania-tradisjonen var laget som rammeverk med fyllinger, gjerne to ihøyden, altså som dører i miniatyr. Bare slike kjennes fra selve byen, men på enklere hus hardet ventelig også forekommet lemmer med labanker og stående bord. Når forstadsbeboerneholdt lenger fast ved skoddene, skyldes det kanskje at gateuorden var mer utbredt der – ellerat et visst bidrag til energiøkonomisering ble verdsatt høyere.109 Bl.a. av Troels Lund (1903), bind 5, s. 160. Tilsvarende adferd fortelles om Gyldenløve og Marie Grubbe hostoller Peder Pedersen i Bergen i 1665: ”da hans excellence var lystig, slog han vinduerne ud i stuen til gaden oglod sætte sit og sin frues våben ind i stedet”. Skikken var imidlertid å erstatte slike knuste ruter med bedre,gjerne med gjerningsmannens våpen og en inskripsjon til erindring om begivenheten. (Rasmussen 1960:14).110 Diverse fotografier og generalmajor Schillings tegning av Rådhusgaten 26, Oslo Bymuseum.262