Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

yhusholdningene bo til leie, enten i selvstendige gårder, eller i sameksistens med andre.Bebyggelse planlagt for utleie fantes for eksempel i Lübeck i såkalte ”Gänge” med smårekkehus (”Buden”) inne i kvartalene. Tilsvarende rekkehus i Warendorf kaltes ”Gademe”, iSoest ”Gaden” (Baumeier 1974:51-53). Det var velstående kjøpmenn som plasserte kapital islike leieboliger. Mest kjent er leiegårdskomplekset ”Fuggerei” i Augsburg, ferdig i 1523,som forente kommers og veldedighet (Fouquet 1998: 417-428). Det skal ha vært et forbildefor Christian IVs ”Nyboder”, rekkehusene for flåtens folk. Også i Bergen fantes boligerbygget for utleie i form av rekkehus med svalgang (Bjerknes 1978a:57-71).Utleieboliger var altså velkjente for bygrunnleggeren og hans samtid, og sikkert ikkeukjente i Oslo før 1624. Men bebyggelse bevisst planlagt for utleie, og strukturelt tilpassetformålet, kan ikke sikkert påvises i Christiania. De fleste ”leiegårder” var som andre gårder.Men noe som kunne tilsvare danske ”boder” og tyske ”Buden” er det kanskje vi finner sporav i fortegnelsen over mur- og bindingsverkshus fra 1662-63. 164 Den senere Collettgården(Kirkegaten 15) er her oppført som ”Peder Jørgensens gaard med Woninger”, og vurderingenpå 3500 riksdaler var den nest høyeste i byen. I et senere skattemanntall fra 1680 tilhørersamme gård Anders Pedersen Raadmand (sønn av forrige eier), og umiddelbart etter i listen –og taksert under ett med hovedhuset – kommer ”Noch Sex Leye Wohninger”. 165Fløyen mot Tollbodgaten er den eldste del av anlegget, oppført før 1650, mens fløyenmot Kirkegaten fikk sin nåværende form ca. 100 år senere. En eller flere av ”Woningene” –altså leievåninger tilsvarende danske ”boder” – kan ha vært forløpere for denne fløyen. Menmer sannsynlig opptok de nabotomten Kirkegaten 13 (Bernergården), som frem til 1690tilhørte Peder Jørgensens svigerdatter Maria Stochfleth. Denne eiendommen skal ha beståttav tre særskilte gårder som garver Morten Berner kjøpte én etter én fra 1690 til 1702. Allevar bebygget med bindingsverkshus som fikk brannskader i 1694, og som derfor ble fornyetmer eller mindre fullstendig av Berner tidlig i 1700-årene (Eldre Oslo Arkitektur 1928:12).Men husets plan hadde en tredeling som kan tyde på kontinuitet tilbake til et slags ”rekkehus”med tre separate enheter (Ibid. pl. XV). 166 Var det kanskje egne leiligheter i annen etasje ihver enhet, noe som i så fall forklarer de seks våningene i 1680? Men to etasjer bekreftesikke av Arno Bergs observasjoner under rivningen i 1938. Han mente at annen etasje må hablitt påbygget samtidig med at hele gården ble forblendet på 1700-tallet. 167I skattelister fra 1660- og 1680-årene opptrer flere andre skattytere med ”leyewoninger”, men når de oppgis med særskilt verdi, kan de like gjerne ha ligget andre steder ibyen. Rådhusgaten 7 er oppført som ”Johan Gaarmandz gaard och Andre Hanss Pladzer”med byens høyeste takst, 4000 riksdaler. Da er det ikke godt å vite om dette gjaldtutleieboliger langs Rådhusgaten på samme tomt, eller om en eller flere lå annetsteds. Like litepresis er opplysningen om Dronningens gate 13: ”Borgerm: Hans Egerts: iboende og med 2dePladzer”. Geelkercks perspektiv (fig. 2.7) antyder et gavlhus på tomten, og i tillegg en laverebebyggelse som kan ha vært utleievåninger.Noen eiendommer var lenge bebygget med to våningshus, ett for eieren selv og ett forutleie. På Kirkegaten 22 sto et fornemt hjørnehus av utmurt bindingsverk, som fra 1648164 RA. Rentekammeret, byregnskaper Christiania, Kontribusjonsregnskaper 1654-1664.165 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl. May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.166 I denne sammenheng er det interessant å notere at neste gård i rekken, Kirkegaten 11, er en av byens minsteog smaleste eiendommer, med mål som meget nær tilsvarer tredjeparten av nr. 13. Har også denne eiendommenvært en av Peder Jørgensens ”Woninger”? Kan leievåningene ha strukket seg enda videre sydover, inn pånåværende Kirkegaten 9? Tomtegrensene kunne tolkes i denne retning, men skriftlige kilder antyder derimot atdisse eiendommene var selvstendige allerede i 1661 (Collett 1889).167 OB. Arno Bergs arkiv. Rapport om rivning av ”Bernergården” 1938. Berg fant at bindingsverket i annenetasje hadde losholter med vankanter på utsiden. Altså var de laget for ikke å synes, og derfor må forblendingenmed ½ stein ha kommet samtidig med bindingsverket. Annen etasje er altså påbygget og samtidig forblendet.Mursteinsformat 22,5 x 10,5 x 5 cm, typisk 1700-talls format.283