Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Tegl til tekking var i hele perioden uten unntak krum ”vingetegl”, og all takstein varimportvare, i likhet med teglstein til muring. (S. 207f). Nederland må ha levert det meste avsteinen. 153 Hovedsakelig ble det brukt rød, uglasert tegl, noe som fremgår tydelig av JacobConings kjente maleri fra 1699. (Fig. 4.10). Der utgjør taklandskapet en ensartet rødbakgrunn for noen ganske få unntak. Selv på Akershus slott var alle tak røde. BareDomkirken og en håndfull store gårder i Dronningens gate skilte seg ut med svartglaserttaktegl, eller som det het i samtiden, blåglasert tegl. Utover på 1700-tallet ble det flere avdisse blåglaserte takene, som må ha vært et tydelig statussignal. Omkring 1800 var degjennomført på alle tak hos eiere med pretensjoner, og det må ha vært en tydelig korrelasjonmellom sosial posisjon og taktekking. Den kunne gi seg slike utslag som blå tegl mot gaten,rød tegl mot bakgården. Gamle prospekter viser at rikfolks Aker-gårder som Linderud,Bogstad og Frogner gjennomgående hadde blå tegl på hovedbygningene og rød på uthusene.Om takhuden var uniformert, var underlaget derimot av to slag. Christiania sommøtested for to ulike bygningskulturer hadde enda en arena i undertaket. Jeg har foran omtalthvordan takkonstruksjonene og takvinklene ser ut til å representere to adskilte tradisjoner –den hjemlige, knyttet til laftehusene, med slake åstak, og den fremmede, som fulgte medbindingsverk og mur, med steile sperretak. 154 Åstaket med slak hellingsvinkel må ha somforutsetning torvtekking på never. Tekkemåten krever et plant og kontinuerlig underlag, ipraksis et undertak av bord, kløvninger eller tett plasserte skier eller staur. Plan taktro tilhørteåstak med torv, men taktro kunne også opptre selvstendig som eneste tekking når det ikke varbehov for torvens isolerende evne. Da måtte bord eller kløvninger legges som reisetro framøne til raft i takfallets retning med over- og underliggere, eller de kunne være sulagt,liggende med overlapp på vestlandsk maner. Begge slag synlig taktro vises på Coningsmaleri fra Gamlebyen i 1699. 155 (Fig. 4.42).Den andre tradisjonen må ha kommet sørfra sammen med sperretaket, og for dennevar bordtaket fremmed. I Danmark og Tyskland var stråtak i kontinuerlig bruk på landsenshus fra forhistorisk tid til nåtid. Bærekonstruksjonen var i de fleste tilfeller sperrer i denavstand som fagbredden i den lokal skikken dikterte. Tvers på sperrene ble festet strålektersom halmen eller rørene ble sydd eller bundet til 156 (Stoklund 1980:50-54). Selve detvannavvisende skiktet lå altså direkte på lekter uten noe bordtak under – et slikt ville ha gjorttekkearbeidet vanskelig og hindret opptørking og ettersyn. Det må ha falt naturlig å beholdeutførelsen med åpne lekter da man i byene gikk over til å bruke tegl istedenfor strå. Deneneste forandringen var at lekter til tegltekking måtte være skarpkantet, mens strålekter kunnevære av virke med naturlig form. Avstanden mellom lektene var i begge tilfeller omtrent densamme. Tegl ble lagt ”på åpen lekt” og ”skjelnet” (eldre dansk: udskielet) 157 eller”understrøket” med kalkmørtel for å sikre at steinene lå stabilt og vindsikkert, og at takdryppble fanget opp. Slik fortsatte man å legge tegltak på Kontinentet helt til nyere tid, og slik laman også de første tegltakene i Christiania. Byens første kirke ved Torget, innviet i 1639, eret tidlig dokumentert tilfelle (Storsletten 1988). Ett eksempel på tekkemåten var i behold153 Selv om man ikke har kilder til proveniens for tegl på private tak, må forholdet ha vært det samme som foroffentlige bygninger med regnskapsplikt – Akershus og kirkene. Der spesifiseres overveiende nederlandsk stein.154 Kirketakene inntar en særstilling. De var både før og etter reformasjonen gjennomgående langt steilere ennandre tak, og neppe tekket med torv. Takstein ble alminnelig på kirketakene i løpet av 1600-årene. Før den tidhadde de alltid taktro, enten konstruksjonen besto av sperrer eller åser. Taktroen kunne en sjelden gang opptresom eneste tekking, men som regel var det en ytre takhud av tjærebredde spon.155 Conings maleri (OB) avbilder en husklynge med bordtekte hus. De fleste har også pipe som viser at de eroppvarmet, og da må bordtaket enten ha vært en ytre tekking eller åved over et torvtak, eller husene har hatt etkaldt loft og en himling over oppholdsrommene. Takvinkelen er bare 28°. Alle har over- og underliggere, menett av takene har et parti med sulagte bord langs mønet.156 I noen distrikter ble også brukt rafter, tettstilte staur fra møne til rem, understøttet av åser, ellerkombinasjoner av lekter og rafter, som i Skåne og på Bornhom.157 Lindberg 1996:II,60279