Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Slike antagelser må bli stående som hypoteser inntil de bekreftes eller avkreftes. Virkeligbekreftelse er ifølge Popper logisk umulig, men hypoteser som ikke blir avkreftet når deprøves mot ny empiri må regnes som plausible eller sannsynlige. Til tross for tvil er de daanvendelige til underlag for videre teoridannelse (Olsen 1997:94f).En analogislutning er et særtilfelle av induktiv slutning. Også der slutter man frakjente til ukjente forhold ut fra antagelsen om at likhetstrekkene gjør det sannsynlig at ogsåandre trekk er like. Jeg har til stadighet brukt analogier til å rekonstruere utvalgsgårdene ogtil å fylle ut lakunene i tynt kildemateriale. Analogislutninger forutsetter sammenligningmellom sammenlignbare fenomener, og de springer naturlig ut av metoden ’case studies’.Men også andre enn utvalgsgårdene kan trekkes inn for sammenligning eller komparasjon.Komparasjon”Comparison … is a grand epistemological strategy, a powerful conceptual mechanism, fixingattention upon one or a few attributes,” skriver Stake (Stake 2000:444). Beskrivelsen somFinn-Einar Eliassen har gitt av arbeidsmåten i sin avhandling, dekker også min bruk avkomparative studier. ”Den komparative metode” er i virkeligheten flere beslektedearbeidsmåter for å etablere kunnskap. Å vinne ny innsikt ved å sammenligne beslektedefenomener, eller ulike fenomener med felles trekk, inngår i de fleste humanistiskevitenskaper. Man er ikke alltid bevisst at ens arbeidsmåte er komparativ; den oppfattes oftesom en selvsagt bestanddel i det å forske. Det gjelder å ha øynene åpne for hva et materialekan oppvise av variasjoner, anomalier og brudd. Eller hva det tvert imot byr frem avfellestrekk, mønstre, struktur og generelle sammenhenger (Eliassen 1999:38f).Eliassen har prøvd å følge den komparative metoden som Marc Bloch skisserte i 1925under merkelappen ”sammenlignende kulturforskning”. Bloch søkte å avsløre genuint uliketrekk ved forskjellige samfunn, for deretter å formulere problemstillinger og utvikleårsaksforklaringer ved testing av hypoteser. Han karakteriserer dette som vanskelig i praksisfordi kilder og litteratur som belyser urbane forhold er så ulike. Kildene er produsert medandre mål for øye enn de som forskeren i ettertid forsøker å oppnå. Eldre forfattere har ogsåhatt andre mål og prioriteringer og har betraktet virkeligheten fra andre synsvinkler. Deresoppmerksomhet var rettet mot andre utsnitt enn de som jeg her og nå vil vite mer om. Endavanskeligere er det selvsagt å trekke inn utenlandske forhold, hvor det tar lang tid å skaffe detnødvendige overblikket til å avgjøre hvilke fenomener som egner seg for komparasjon.I denne avhandlingen er komparasjon den arbeidsmåten som fremfor noen andrebidrar til kunnskapsbyggingen. Utvalgsgårdene som beskrives i del 3 er selvsagte gjenstanderfor sammenligning i letingen etter felles trekk som karakteriserer byggeskikkene iChristiania. Utallige elementer og aspekter ved dem kan studeres komparativt, på alledetaljeringsnivåer og abstraksjonsnivåer. De sammenlignes ikke bare innbyrdes, men ogsåmed annen dokumentert bebyggelse i byen. Forstedene og østlandsbygdene leverer ogsåeksempler for komparasjon, og helt sentralt i de to siste delene av avhandlingen stårsammenligningen med forholdene i utlandet, særlig Danmark og Tyskland.1.4.2 Metoder til teoridannelseGrounded Theory”Grounded Theory” eller teoridannelse på empirisk grunnlag ble ”oppdaget” i 1967 av Glaserog Strauss i boken The Discovery of Grounded Theory (Merriam 1994:153). De forsvartekvalitativ forskning mot det den gang dominerende syn at all god forskning var kvantitativ.26