Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

BakgårdsbebyggelsenBranntaksten fra 1766 opplyser at gården hadde en ”Side bygning deels Laft ogbindingsværck 2 Etager”. Den må ha ligget på nordre side og ser ut til å ha blitt liggenderelativt uforandret århundret ut, bortsett fra at taksten økte som følge av det var kommet innen bakerovn i 1787. I 1769 inneholdt den ”neden til Kiøkken og Spise Kammer, og oven tilVærelser med een Kakkelovn”. I flere av takstene omtales bygningen bare som laftet, mennår den såvel i 1766 som i 1807 beskrives som oppført både av laft og bindingsverk, må mangå ut fra den var slik hele tiden, men kanskje med laft som den fremherskende byggemåten.Allerede i 1769 var det reist enda en bygning i bakgården, ”Een nye tvær Bygningmed en liden tilføyed Vinkel 2de Etager og 1 Bielke Kielder under, Bygningen indreeded til2de Kiøckener og 3de Værelser med Kakelovner”. Gården fikk altså et nybygg avbindingsverk (byggemåten fremgikk først av neste takst i 1777) beregnet på utleie. De tokjøkkener gjør formålet tydelig. Bakbygningen hadde ved takseringen også ”Svalegang ogopgang” og var ”i god og forsvarlig Stand, med 11 Fag Vinduer”. Dette var gårdens mestverdifulle bygning med en takst på 500 riksdaler, mot bare 400 for forhuset. 207 Denmellomliggende laftede sidebygningen ble betegnet som ”gammel”.Fig. 3.52Oppmåling av tomten Akersgaten 15 ved Christian H. Grosch, 1830. Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.Sydsiden av gården, innenfor portrommet, var ubebygget. Situasjonen var stadig slik daGrosch målte opp eiendommen i 1830. (Fig. 3.52). I 1846 hadde den imidlertid fått uthusogså på sydsiden, med stall, priveter og trapp.Fig. 3.53Bakveggen i sidefløyen til Akersgaten 15, fotografert fra Tollbodgaten 36 under rivning i 1938. Første etasjenærmest hovedhuset (til venstre) var av bindingsverk, deretter fulgte en laftet seksjon. Det hele ble så påbyggeten øvre etasje i bindingsverk. Foto Arno Berg, AA.207 Branntakster 1766-1797, Riksarkivet – se note s. 178.180