Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

til det som på dansk kalles ”bindinger” eller ”stolpefag”. Dette systemet, der rammer ellerbindinger på tvers utgjør den konstruktive grunnenheten, var felles for det meste som blebygget i Danmark og Nord-Tyskland gjennom det meste av historisk tid. Systemet var likeutbredt i bygdene som i byene, og det gjorde liten forskjell enten stolpene var jordgravne elleroppstilt på syllsteiner, syllmurer eller syllstokker. Uvesentlig i denne sammenheng er ogsåom tverrbjelkene var anbrakt over eller under den langsgående remmen, så lenge stolper ogbjelker var sammenbundne. (Se s. 221). De fleste danske ”bulhuse” kan henføres til sammekategori fordi deres konstruktive skjelett besto av tilsvarende bindinger. Utfyllingsmaterialetmellom stolpene kunne være stående eller liggende planker, flettverk med leirklining, ellermurverk av stein eller tegl, uten at dette betydde noen vesensforskjell. Endelig kunnebygningene inngå i samme kategori enten de var énskipete ”længer” eller treskipete”højremshuse” i Danmark, eller ”Wandständerbauten” eller ”Innenständerbauten” med flerestenderrekker i Tyskland.Felles for alle disse byggemåtene er addisjonen av like bindinger (Gebinden) på tversav huset, og med noe nær jevn avstand. Rommet mellom hver binding utgjør et ”fag”(Gefach). Så langt er det tale om gjennomført bundne systemer. I den grad detkorresponderer med bindingene, inngår også takverket i det bundne systemet. Det er lett åoppdage at byggesystemene vi her møter er produkter av en tredimensjonal systemtenkning.Dermed kan vi gå tilbake til spørsmålet som ble stilt i kapitel 4.1.3 – hva er bindingsverk?Med Christiania-bebyggelsen for øye var det bare ett mulig svar: bindingsverk er enbyggemåte for vegger. Men etter sideblikk på tyske og danske hus er det nødvendig å utdypesvaret. Bindingsverk er også et konstruktivt system for hele bygninger i tre dimensjoner.I det følgende skal bindingsverk som bundet system bli grundigere undersøkt, og medspråk-analogien som underliggende problemstilling. Til å belyse spørsmålet henter jegeksempler fra dansk byggeskikk, som overveiende fremviser bundet bindingsverk, men i noensammenhenger må også tyske forhold trekkes inn.5.2.2 Bundet bindingsverk i DanmarkDansk landsbybindingsverk – en streng grammatikk’Bindingsværk’ er på dansk et begrep med to ulike betydninger. Den ene springer ut avforståelsen av bindingsverket som et konstruktivt system for hele bygninger, den andrebetegner en byggemåte for vegger. 9 Alle dansker er enige om å oppfatte bindingsverkettodimensjonalt, som en vegg. Men bygningshistorikere, og kanskje noen eldre tømrere, vil itillegg se det som et tredimensjonalt byggesystem. Forskerne setter ”bindingsværkshuset” ien egen kategori, adskilt fra andre tradisjonelle typer som ”højremshuset” og ”sulehuset”.(Men alle tre har som regel vegger av bindingsverk). ”Bulhuse” har også vært satt i en egenkategori, til tross for at de kan fremtre til forveksling lik bindingsverkshus, hvis man ser bortfra at materialet mellom stolpene er et annet. Alle disse hustypene virker planlagt ”på tvers”ved addisjon av like bindinger eller stolpefag i regelmessig takt. Mellomrommet utgjør et fag.Ordet ’fag’ har også to ulike betydninger. Når det opptrer isolert, betyr det som på norsk’mellomrommet mellom to stolper’. 10 Men sammensetningen stolpefag forstår danskebygningshistorikere som: ’rammen av stolper, bjelker og sperrer i et plan i husets tverr-9 Helge Schjelderup har pekt på denne distinksjonen i artikkelen Bindingsverket (Schjelderup 1997:36). Ogsåtyske forskere har gjort oppmerksom på tvetydigheten som ligger i selve begrepet (Schepers 1974:5).10 Kfr. tysk ’Fachwerk’ og ’Gefach’. Ordet er innlånt i dansk fra nedertysk vak med betydning ’innhegning,gjerde, del, avdeling’ mfl. Grunnbetydningen er ’sammenføye’, og ordet er beslektet med føye (Falk 1903).341