Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Overetasjen var i begge hus utkraget ca.5½”. Det var gjort slik at bjelkene stakk ut ca. 4”,mens den overliggende ”overgangsfoten” hadde en profilert forkant som skjøt ut ytterligere1½”. Bjelkehodene var helt uten forsiring, bare rett avkuttet, i motsetning til utførelsen påTollbodgaten 14. Mellom bjelkene var det som vanlig murt et rullskift. og dette stakk utomtrent halvt så langt som murlivet oppe. 148 Bindingsverket var opprinnelig malt rødbrunt,mens murflatene var malt skiftevis røde og gule, slik tidens mote foreskrev. Berg antok atvinduene og porten var gråmalt.GårdsbebyggelsenBykartet fra ca. 1775 149 med omrisset av bebyggelsen inntegnet er i dette tilfellet ikke noenbrukbar kilde. For denne og nabogården viser det nemlig ikke bakgårdsbebyggelsen, bareforhusene langs gaten. Det er utenkelig at gårdene bare skulle ha vært bebygget slik, og dettemå tas som en advarsel mot å stole for mye på kartet. Så langt tilbake som kildene rekker,omtaler de bebyggelse på alle fire sider av gårdsplassen. Slik var situasjonen ved den førstebranntakseringen i 1766: ”Forbygningen af bindingsverk 2 Etager … Toe Side og een Bagbygning af Bindings Værk een Etage”. 150 Og slik var situasjonsplanen fortsatt da Christian H.Grosch målte den opp i 1830, skjønt noen endringer hadde skjedd i mellomtiden. 151På nordsiden må det antas at det alltid var en sidebygning. Gjennom 1700-årene varden i én etasje, men rett før 1807 ble den påbygget av daværende eier Bertel Langballe. I1800 var seksjonen nærmest hovedhuset i to etasjer og ble beskrevet sammen med dette,mens fløyen videre bakover var i én etasje. I 1807 og 1817 ble hele nordfløyen beskrevet somen toetasjes bygning av utmurt bindingsverk, 27½ alen lang og 6 alen bred. 152 Med dissemålene må den ha fylt tomten i hele dybden fra forhuset til bakre grense. De samme kildeneopplyser at ”den anden Etage (er) nye opført med Svalgang”. Etter ordlyden å dømme måførste etasje eller deler av den ha vært der på forhånd, mest sannsynlig helt fra begynnelsen.Eiendommens eneste kjøkken ble i 1807 oppgitt å ligge i nordfløyen, i seksjonennærmest hovedbygningen. 153 Dette trekket plasserer gården i en gammel og velkjent kategorisammen med bl.a. Fred. Olsens gate 13, Rådhusgaten 12 og Akersgaten 11 og 15. I dettetilfellet er det en viss mulighet for at mønsteret nylig var etablert, for i branntakstene fra 1787og 1797 opplyses det at ”Kiøkken med Skorsteen” lå i hovedhuset. 154 Men når det så alleredeved omtakseringen 1800 ble notert at hovedbygningen hadde ”en Vinkel til Gaarden”, er detrimelig å mene at kjøkkenet lå i denne vinkelen, som senere ble regnet for å tilhøre dentilstøtende nordfløyen, etter at denne var påbygget til samme høyde. 155 Resten av nordfløyeninneholdt i 1787 matbod og pikekammer med kakkelovn. Ved omtakseringen i 1800 var den”indrettet til Contoir, hvorudi 1 toe Etages Jern kakkelovn, et Kammer og Pakbod, de 2deVærelser panelede med falsede Bord … 3 Fag Vinduer …”. Kort tid etter ble nordfløyensom nevnt påbygget og kanskje også forlenget, og ved takseringen i 1807 inneholdt den 7værelser med tilsammen 10 vinduer og 3 ovner, og under kjøkkenet lå en kjeller.148 Opplysningene har er hovedsakelig hentet fra Arno Bergs rapport i Antikvarisk Arkiv, ”Dronningens gate 10– Innberetning fra bygningsarkeologisk undersøkelse ved nedrivningen september 1938”.149 Statens kartverk. Se utsnitt i fig. 3.1.150 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntaksprotokoller, pakke 13, protokoll 1766 fol. 12 B.151 Plan- og Bygningsetaten, Oslo kommune.152 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr.2, pag. 372 og nr. 5, fol. 41 b.I protokollen fra 1807 er det angitt en dybde på 37½ alen, men dette må være feilskrevet, ettersom bygningen iså fall ville strekke seg langt inn på nabotomten. Branntaksten i 1817 har det antagelig riktige målet 27½ alen.153 Dette fremgår av en senere branntakst fra 1827, som beskriver hovedhuset som en vinkelbygning med bl.a.kjøkken, mens resten av sidefløyen beskrives separat. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 96 a.154 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 14 (1787, fol. 49) og 15 (1797).155 Ibid, pakke 15 (1797-1807), legg: Forandringer fra 1800 til 1801, takst 15.10.1800.156