Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 4.38Til venstre Møntmestergården fra Århus, gårdssiden med åpne svalganger på begge fløyer. Etter Engqvist,1992. Til høyre svalgangshus fra Viker i Modum, nå på Drammens Museum. Rekonstruksjon ved Jo. Sellæg avsituasjonen ved slutten av 1600-årene, etter Sellæg, 1992.mellom by og bygder. Spørsmålene er ikke nærmere undersøkt i avhandlingen, men defortjener å bli gjenstand for fremtidig forskning. I mellomtiden synes en slik hypotese å blibekreftet av tilgjengelig materiale. Tømrerne som formet svalene på mange storgårder iGudbrandsdal må åpenbart ha hentet forbilder fra byens bindingsverk. Eksemplene på svalermed firhugne materialer og bindingsverkets tømmerforbindelser er mange. Svalgangshuset påViker i Modum har vært betegnet som et ”byhus på landet”, og det kan stå som et eksempelpå en sammensmelting av de to tradisjonene. (Fig. 4.38). Mange gårder fra Christiania ogforstedene har likhetstrekk med dette.SvalgangstakSvalgangene hadde i noen tilfeller selvstendige tak, uavhengig av hovedaket. Slik var detbl.a. i utvalgsgården Tollbodgaten 14, der svalen er kommet til samtidig med påbyggingen avet opprinnelig enetasjes hus, se kap. 3.2.3. Løsningen er her en naturlig konsekvens avutbyggingsforløpet, og slik ser det også ut til å være andre steder der svalgangen bygges inntilen allerede eksisterende bygningskropp, eventuelt hvis den blir fornyet. På Tollbodgaten 14og i mange lignende situasjoner måtte svalgangstaket gis en slakere vinkel enn hovedtaket forat det skulle få tilstrekkelig høyde ytterst, ettersom tegltekte tak gjennomgående var temmeligbratte. På 1600-talls gårder var vinkelen nær 60°; hundre år senere omkring 50°.Laftehusene dannet en kategori hvor takvinkelen tradisjonelt var mye slakere. Fordem fulgte takvinkelen landsens tradisjon, antagelig med utspring i torvtekking. Kjente byhusi tømmer, bl.a. utvalgsgårdene Akersgaten 17 og Fred. Olsens gate 13, hadde takvinkleromkring 30°. Det tillot å følge landsens skikk også for overdekning av svalgangen, nemlig åforlenge hovedtaket i samme plan, uten at hodehøyden ble umulig lav. I tverrsnitt fikk taketda en asymmetrisk form, mens mønet fulgte midtaksen i den egentlige bygningskroppen.Unntaksvis kunne også brattere tak bli forlenget ut over svalgangen, slik som påbindingsverkshuset i Dronningens gate 10, hvor kneveggen på loftet likevel ga en akseptabeltakhøyde ytterst i svalen.På hus i mur og bindingsverk ble det etablert et annet mønster, som kan utledes av deforholdsvis mange kjente husene fra 1700-tallet. På nybygg (eller hus påbygget til to etasjer)ble taket vanligvis lagt symmetrisk over den samlede bredden av bygningskropp og svalgang,uten sammenfall mellom mønet og midtaksen i selve huset. Slik ble taket konstruert påutvalgsgården Rådhusgaten 12 da huset ble forhøyet til to etasjer i 1700-årene, og pånabohuset Rådhusgaten 14 da dette fikk et tilsvarende påbygg (Roede 1989:75). Sammeløsning fikk formodentlig også Akersgaten 15. Hvis en ny eller bredere svalgang ble bygget256