Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ut til Østlandsbygdene, hvor den gode bæreevnen og rasjonelle formen må ha appellert tiltømrerne, som opptok det i sitt repertoar under navn som ”fotingsrøst” og ”fotsakser”. Det eri den forbindelse verdt å merke seg at de kjente tilfellene i Østlandsbygdene ikke ser ut til åvære eldre enn fra slutten av 1700-tallet, altså etter at takbindet var innarbeidet i Christiania.Gjennomgåelsen av takkonstruksjonene i Christiania og ekskursjonene til Danmark ogTyskland kan oppsummeres i en begrunnet hypotese om at vi her står overfor et tilfelle avkulturelt innlån. Christiania-takbindet kan best forklares som et tysk ”Dachverband” medsperrer og bindbjelke, formidlet gjennom innvandrede håndverkere, og i byens første tidhovedsakelig anvendt sammen med de byggemåtene som også må betraktes som ”importvare”– murverk og bindingsverk. I Christiania ble sperretakbindet en konkurrent til det etablerteåstaket, som lenge holdt stillingen på laftehus. Christiania-takbindet, eller varianter av det,var enerådende på hus i bindingsverk, som utgjorde størstedelen av byens bygningsmasse, ogmed tiden fikk det også økende utbredelse på laftehus. De nordtyske og danske utgavene avtakbindet opptrer alltid integrert i bundne systemer, der de er uløselig sammenbundet medstolpene i bindinger (”Gebinde”). I kontrast til disse inngikk takbindet i Christiania – ogellers i Norge – i et ubundet system, der plasseringen var uavhengig av strukturen i huset somhelhet og av stolpenes plassering i det bærende bindingsverket. Denne friheten kan norsketømrere ha tilegnet seg fordi deres habitus var formet av laftehuset med dets fullkommentubundne system, og fordi takbindet først fikk anvendelse i murhus, som i likhet medtømmerhus mangler faginndeling og derfor ikke innbyr til taktfast oppstilling. OgsåChristiania-takbindet lar seg studere i et kreoliseringsperspektiv.TaktekkingTaktekking er såvidt streifet i innledningen til underkapitlet om tak, hvor Christian IVs påbudom ”høie Tag” som tiltak mot brannspredning er nevnt. Selv om det ikke ble sagt direkte ikongens forskrifter, må tegl ha vært underforstått som en del av påbudet. Tegl var i 1624godt innarbeidet på kirketak i bygdene, og vel også på takene til kjøpmenn i Oslo, somforhandlet steinen. 150 Eksplisitt formulert ble påbudet i hvert fall ved byutvidelsen ut iBjørvika i 1657. Fredrik III lempet på murtvangen, men samtidig påbød han å tekke med tegl:”Dersom og nogen findes, som ikke formaar at bygge af idel Mur efter forrige derom gjorteAnordning, da maa saadanne bevilges at bygge god Kjøbstedsbygning af Træ, dog at de medTegl skal lade dennem tække …”. 151 Påbudet later til å ha vært overholdt av borgerne – ihvert fall i det offentlige rom. Det finnes ingen opplysninger om annen tekking enn teglsteinpå byens synlige tak over forhusene mot gaten. Derimot var det adskillige bordtak å se ibakgårdene i Christiania, i hvert fall før byggebestemmelsene ble skjerpet etter bybrannen i1708. 152 Det ser ut til at tegltak utover i 1700-årene ble så selvfølgelige at de sjelden omtales ikildene. Taktekkingen er overhodet ikke nevnt i de tidligste branntakstene fra 1766, 1767 og1777, bare byggemåten for ytterveggene. Derimot nevnes tekkemåten i senere takster fra1787 og fremover, men i denne sene perioden resulterer det bare i en monoton gjentagelse avformularene ”Steentag” eller ”Tagsteen”, og det slår en at skriveren kunne ha spart seganstrengelsen ved å inkludere opplysningen. Jeg har ikke kommet over unntak, selv ikke påbakbygningene, hvor det var å vente at man i hvert fall et stykke tilbake på 1700-tallet ville hafunnet noen bordtak. Konsekvent tegltekking så tidlig overrasker, når man i Trondheimhadde mengder av hus med torvtak eller bordtak i samme periode (Larsen 1988:109).150 Fet kirke hadde for eksempel tegltak i 1597 og sannsynligvis allerede da den var ny i 1580. Gjennom 1600-og 1700-tallet ble spontekking gradvis erstattet av tegl på kirkene (Christie 1969:I,104-106).151 NRR XII (1891:105).152 Magistratens brannforordning 1714, s. 9 i sesjonsprotokollen (Berg 1965:26).278