Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Murtvangen var nå fast etablert, og det nye karnappet ble derfor bygget av utmurtbindingsverk. I den delen som skjøt ut i gaten sto det stadig godt bevart innenfor en senerekappe av puss da gården ble revet. Veggene som avgrenset det mot rommene innenfor må imellomtiden ha forsvunnet og til dels ha blitt erstattet i senere tid med andre skillevegger. Isin oppbygning er det nesten identisk med det samtidige karnappet på Tollbodgaten 14. Mender var dybden bare 2½ alen, slik at det kun ble plass til halve vindusfag på sidene. HosBloch ble det tillatt å bygge ytterligere en alen ut i gaten, slik at han fikk hele vinduer tilbegge sider. 185 Arno Berg kunne påvise at de opprinnelige vinduene i karnappet var lavereenn de som fantes ved rivningen – 102 cm høye, bare ubetydelig høyere enn de litt eldre ilafteveggene. Bredden på ca. 120 cm eller omtrent 2 alen mellom stolpene i vindusfaget tyderogså på at det ble lagt vekt på å få samme format på alle vinduer. 186Fig. 3.49Detalj av hjørnet på karnappet, fotografert under nedrivning 1938. Under avhugget puss kommer bindingsverkettil syne. Overetasjen krager ut 4 cm og ”overgangsfoten” profilert.Romhøyden i begge etasjer var omkring 220 cm til underkant av bjelkene, det samme som itilstøtende rom i første etasje, men godt høyere enn rommene i annen etasje på sammetidspunkt. I etasjeskillet var det en antydning til utkragning på alle tre sider, men ikke merenn ca. 4 cm – det samme som på karnappet i Tollbodgaten 14, og gjort på samme måte ved at”overgangsfoten” eller svillen for overetasjen fikk et karnissprofil. Som vi har sett var det enordentlig stokkbreddes utkragning på det eldste tømmerhuset, men ingen utkragning på detyngre. Karnappet fikk altså en mellomting, en nesten umerkelig utkragning som en sisteutløper av en hendøende tradisjon. Det var gått over førti år siden slette fasader utenutkragning var blitt påbudt i København.Også karnappet var rødmalt, skrev Arno Berg i sin rapport. Det fremgår ikke om hanmente bindingsverket, murtavlene eller begge deler. Helst det siste, for karnappet sto mot enbakgrunn av rødmalte tømmervegger, og det må ha vært et ønske å la alt fremstå som enhelhet. Både bindingsverk og tømmer sto nok lenge eksponert, for branntaksten fra 1766nevner hverken forblending eller puss. Da besto gården av ”Forbygningen af Laft Wærck 2Etager ” til 880 riksdaler, og ”Een Bindings Værks bygning 2 Etager” til bare 30 riksdaler.Denne siste bygningen bør også tilskrives skreddermester Bloch, siden byggemåten gjør detusannsynlig at den skulle være fra før hans eiertid. Den lave taksten forteller at grunnflaten185 Kanskje skredderen hadde arbeidsplass i karnappet. I så fall trengte han godt lys og kunne ha et særlig behovfor store vinduer.186 I Tollbodgaten 14 fikk vinduene i karnappet allerede i 1722 større høyde, slik at formatet ikke senere ser ut tilå være endret. Men der sto det inntil et bindingsverkshus som hadde betydelig større etasjehøyder og tilsvarendehøyere vinduer på selve bygningen.173