Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Tordenskjolds gate 57 på Strømsø vendte den brede gavlen mot gaten og hadde et forholdsvisslakt sadeltak, etter tradisjonen for laftehus. Eldste del av Cappelen-gården, Tollbodgaten 54,var formodentlig også et laftet gavlhus på høy kjeller (Alsvik 1963:112,116).Fig. 4.57Kirkegaten 14. Oppmåling av arkitekt Gustav Berg, 1915, AA. Både planen og snittet kunne tyde på at fløyenmot gaten tidligere var bare 4 m bred, og at kjernen i bebyggelsen kan ha vært et gavlhus.To eller tre rom på langsHus flest lå med langsiden mot gaten, og alle utvalgsgårdene var i denne kategorien, selv omhjørnehusene på Kirkegaten 18 og Akersgaten 17 inntok en særstilling. Blant utvalgsgårdene,som i bygningsmassen forøvrig, var det en overvekt av smale, langstrakte bygningskroppermed flere rom på rad som opptok hele husets bredde. I forrige avsnitt er det argumentert forat både toromsplanen og treromsplanen 180 kan regnes som varianter av samme type, hus medenkeltrom i bredden. Spørsmålet kan diskuteres; det er også grunner til å betrakte dem somto typer med ulik bakgrunn. Dette blir drøftet nedenfor. Innenfor denne avhandlingensperspektiv er det imidlertid mest fruktbart å betrakte dem som varianter av én type, og se bortfra mulige divergerende linjer i anetavlene. Poenget må være hvordan Christiania-borgernevurderte plantypene, og de så kanskje en gradsforskjell, ikke en vesensforskjell.Bygningstypen later til å ha vært vanlig i Oslo før 1624 (fig. 2.4) og den er godtrepresentert blant de tidligste bevarte eller dokumenterte husene i Christiania. Den varkanskje idealet for fornemme borgerhus på 1600-tallet, og den bør avgjort sammenlignes medaristokratiets normer for bebyggelse på setegårder og lensresidenser 181 og med høyborgerligbyggeskikk i Danmark og Skåne (Engqvist 1978) (Lundberg 1978:149-151). Flere av destore murgårdene hadde tre rom på rekke, som Rådhusgaten 19, Dronningens gate 11 ogRådhusgaten 9. Mye tyder på at man ved utparselleringen i 1624 hadde plantypen for øye –de større tomtene i byens beste strøk var nettopp så brede at de ga plass til tre rom og port motgaten. Enkeltromsplanen later til å ha vært frikoblet fra byggemåten, like vanlig i mur som ibindingsverk og laft. Men siden murverk overveiende ble valgt av de rikeste byggherrenemed de største tomtene, er det hovedsakelig blant murhusene vi finner versjonen med tre rom.Hvis det ikke var tilstrekkelig fasadebredde, kunne man nærme seg idealet ved å innskrenkeplanen til to rom på rad. Blant utvalgsgårdene er denne reduserte versjonen med to rom godt180 Betegnelsen ’treromsplan’ brukes her i en annen betydning enn i vanlig bygningshistorisk fagterminologi, derden er innarbeidet som typebetegnelse for en vanlig stuetype på bygdene gjennom middelalder og nyere tid.181 Se bl. a. Einar Sørensens avhandling (under arbeid) om adelige setegårder og lensresidenser.292