13.07.2015 Views

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Heiliger brukte eldre forelegg da han tegnet sitt kart, <strong>og</strong> at den faktiske situasjon var en annen.Branntakstene i 1807 <strong>og</strong> 1817 har ingen antydninger om noe slikt utbygg, mens det altså til enviss grad stemmer med oppmålingen fra 1802.Kildematerialet er for tynt til at rekonstruksjonsforsøket overbeviser helt. Detnærmeste vi kommer, er situasjonsplanen på fig. 3.12, som har mål etter bygningsavgiften av1802. For å få dens opplysninger om to adskilte utbygg til å rime med kartene fra 1700-tallet,må vi tenke oss enda et utbygg på hjørnet mellom de to. Det kan ha vært et lavere utbygg foret formål vi bare kan spekulere omkring – men ikke for beboelse, ettersom det da ville ha værtmedregnet i underlaget for bygningsavgiften. Mulighetene kunne spenne fra et overdekket,men ellers mer eller mindre åpent skur for handelsvirksomhet, til en form for v<strong>og</strong>nskur. Densiste funksjonen fantes i bakbygningen i ved branntaksering i 1787 <strong>og</strong> 1797 37 , men er ikkenevnt i tidligere kilder. En v<strong>og</strong>nremisse er noe man ville vente å finne hos den rike familienElieson tidligere i 1700-årene, <strong>og</strong> det kan ha vært knapp plass til den i bakgården.Fig. 3.12Situasjonsplan 1802. Rekonstruksjonsforsøk etter oppmåling for bygningsavgiften i 1802 <strong>og</strong> kart fra 1700-årene. Utbygget mot Kirkegaten hadde i 1802 mål som karnappet vi kjenner fra fot<strong>og</strong>rafiene. Utbygget motKirkegaten bekreftes ikke av andre kilder, men bredden er den samme som ble angitt for fløyen mot Kirkegaten i1807. Utbygget på hjørnet, markert med prikket linje, antyder et mulig lavere bygningsvolum som ikke bleregistrert i 1802.Kan branntakstene bekrefte situasjonsplanen?I branntakstene i 1807 <strong>og</strong> 1817 ble de to fløyene i forbygningen oppført hver for seg. 38Fløyen mot Kirkegaten ble oppgitt å være 16 alen lang <strong>og</strong> 9½ alen dyp – 10m x 6m. Dentilstøtende delen mot Tollbodgaten var 17 alen lang <strong>og</strong> 10½ alen dyp – 10,7 m x 6,6m. Dissemålene er det vanskelig å få til å stemme med en tomt som målte ca. 15 m mot Kirkegaten <strong>og</strong>17 m mot Tollbodgaten, både den gang <strong>og</strong> hundre år tidligere da målene ble oppgitt i skjøtetfra 1703. De motsier <strong>og</strong>så målene fra 1802, som er underlaget for rekonstruksjonen på fig. 3.Fløyen mot Kirkegaten må ha vært like lang som tomten, altså omtrent 25 alen istedenfor de37 RA. Kommersekollegiet, branntakster Christiania, pakke 14 <strong>og</strong> 15.38 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 97 <strong>og</strong> nr. 5, fol. 28 B.108

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!