Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

3.19, s. 122). I det samme husets karnapp, og i karnappene på en del andre hus, 51 må detbeskjedne spranget i etasjeskillet oppfattes som en reliktform – noe som med storsannsynlighet peker tilbake til forløpere med en mer markert utkragning.En annen indikasjon på at hus med utkragning – og endog med dekorativt utskårneknekter eller konsoller under de fremskytende bjelkehodene – kan ha forekommet, er detkjente, men for lengst forsvunne huset fra Øvre Slottsgate 2. Selv om knektene her opptrådtei en takgesims på et hus i bare én etasje, er hele gesimsen formet slik at vi må forutsettedanske eller nordtyske bygninger med knektbygde fasader som forbilde (Berg 1965:7f).Forklaringen kan i dette tilfellet være at en opprinnelig overetasje i tidens løp er blitt revet.Den gjenstående bygningen burde da være av bindingsverk, men på sine tegninger hararkitekt Wilhelm von Hanno antydet solid murverk, og ikke bindingsverk. Dette kunne nokstemme med branntaksten i 1807, 52 som beskriver ”Muur og Bindingsværk, forblindet med ½Steen til Gaden”. Men hvordan kan det så forklares at de utskårne knektene og fyllholteneikke er blitt tildekket av forblendingen? Det spørsmålet må stå ubesvart til husets gåtefullehistorie er bedre utredet.Fig. 4.23Øvre Slottsgate 2 og detalj av gesimsen, etter Wilhelm von Hanno, 1859. (Xylografi i Skillingsmagasinet).Branntakstbeskrivelser fra 200 år tilbake kan sette oss på sporet etter andre taptebindingsverkshus med utkragning. I avsnittet om forblending og rapping er det referert tilbeskrivelser hvor veggene oppgis som forblendet i underetasjen, men bare rappet ioveretasjen. En slik utførelse er vanskelig å forklare, om den ikke viser til enbakenforliggende fasade med sprang i vegglivet, som ut fra tidens idealer er ”forflatet”.Fenomenet kjennes mest fra laftehus med utkragning, men har også forekommet på noenbindingsverkshus. Rådhusgaten 26 var i 1827 ”deels med ½ Steen udenpaa, deels baandstagetog rappet”. 53 Det samme gjaldt Tollbodgaten 4 og Nedre Vollgate 5. 54Også oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 kan avsløre bindingsverkshus medutkragning i etasjeskillet, og det ett som kan ha vært blant de eldste i Christiania. ForKirkegaten 10 skal det ha foreligget et tomtebrev fra 1629, en indikasjon på at huset som stoder var blant de første som ble reist i byen. 55 Eiendommen inngår i fortegnelsen over mur- ogikke kunne gjøre uten å svekke knutepunktet alvorlig. Etter Lachners teori er det altså tømmermannens sunneskjønn, stilt overfor de tekniske problemene ved påbygging fra én til to etasjer, som har resultert i denneløsningen, som så i sin tur er blitt mote, skikk og tradisjon. (Se også kapitlene 3.2.3 og 5.2.2).51 Utvalgsgården Akersgaten 17 hadde et karnapp med samme knappe utkragning på ca. 4 cm. (Kap. 3.2.6).52 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2. Branntakst 06.10.1807.53 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8. Branntakst 12.11.1827.54 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2. Branntakster 1807.55 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 251 B.229