Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

lå godt under ”tagremmen”, og ved hver stolpe sto sperren oppå remmen. Sperreparet haddealtså ingen direkte kontakt med bjelken. Derimot lå bjelkene i de nordtyske husene oppå delangsgående remmene som igjen hadde tappforbindelse med toppen av stenderne. Det tyskeFig. 4.51Tverrsnitt av et typisk ”Hallenhaus” fra Schleswig-Holstein, etter Bedal (1977). Haus Ladehoff i Stakendorf, ca.1570. De nordtyske bondehusene fra denne tid og senere hadde nesten uten unntak sperrer tappet ned i en”Dachbalken” som hvilte på remmer båret av de langsgående stenderrekkene.systemet med overliggende bjelke kalles ”Unterrähmzimmerung” (Thinius-Hüser 1998:152).Nær endene av tverrbjelken var taksperrene tappet ned, og bjelken og de to sperrene dannet tilsammen en stiv trekant – et sperrebind. Bjelken var altså en integrert del av selvetakkonstruksjonen; den var en ”Dachbalken”, i motsetning til bjelker som primært harsammenbindende funksjon, 145 på tysk ”Ankerbalken”. ”Dachbalken” må være relativttettstilte, ettersom de er forbundet med sperrer som nødvendigvis må ha liten avstand når deskal bære taktekkingen direkte. ”Ankerbalken” kan derimot være glisne, fordi de bare skalmotvirke sidetrykk på stenderrekken (Bedal 1977:92-119). Danske ”gennemstukne” bjelkerhører prinsipielt til den siste kategorien, i likhet med betene i norske hus med sperretak ogubunden konstruksjon, både de grindbygde og de laftede. Josef Schepers karakteriserer degjennomstukne bjelkene som ”mehr Binder, die einen festen Querverband herstellen, alsBalken, die eine schwere Dachlast tragen können” (Schepers 1973:11). Når gjennomstukneankerbjelker forekommer i vestre deler av Westfalen, i Flandern og Nederland, og dessuten iDanmark, mener Schepers at dette er reliktområder etter en opprinnelig utbredelse over heleNordvest-Europa, før overliggende takbjelker ble vanlige i sentrale deler av Nord-Tyskland(Schepers 1973:20).”Unterrähmzimmerung mit Dachbalken” var nesten enerådende i Schleswig-Holsteinog det meste av Niedersachsen, i hvert fall for de tidligste konstruksjonen som nå lar segpåvise (Bedal 1977:105f). Det samme gjaldt for Mecklenburg (Baumgarten 1970) ogWestfalen (Schepers 1973:10). Takbjelken integrert i et sperrebind er altså et karakteristiskfellestrekk for nordtysk byggeskikk etter middelalderen, både på landet og i byene. Noentyske forskere har regnet takbjelken for å være en av de mest revolusjonerende nyhetene ihusbyggingen, like viktig som innføringen av selve sperrene, som skal ha vært å finne i Nord-Tyskland allerede i tidlig middelalder. 146 Sperrebindet stående på en takbjelke ser ut til å hatettere kulturkontakter i tidligere perioder kan ha gitt byggeskikkene et sterkere fellespreg, mens kulturelladskillelse har ført til at en opprinnelig felles byggeskikk utviklet seg i ulike retninger.145 Vi ser her bort fra at begge slags bjelker ofte også er bærebjelker for et gulv eller for annen last påbjelkelaget.146 Bedal (1977:112) viser her til Schier (1966).276