Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

frekvens enn danskene brukte; deres ”fag” er gjerne betydelig bredere, fra 1,2 m (2 alen) til1,6 m (2½ alen). Det ga rommelig plass til et vindu eller en dør av normal størrelse. NårChristiania-tømrerne derimot skulle forme en fasade med alle dens åpninger, måtte de fravikeden jevne stolpeavstanden. Et vindu var bredere enn en normal stolpeavstand, men det voldteingen betenkeligheter å utvide ”vindusfaget” ved å rykke stolpene lenger fra hverandre. Tilgjengjeld ble avstanden til neste stolpe på hver side redusert. Hjørnefagene, som ofte skullegi plass til avstivende skråbånd, ble i så fall gjort noe bredere enn normalt. Enbindingsverksvegg i Christiania fikk dermed som kjennetegn en ”tilfeldig” plassering avstolpene – eller rettere uttrykt en funksjonelt diktert plassering.Fig. 4.21Grensen 1, sidebygning mot Grubbegaten, antagelig fra 1700-årene. Bindingsverket i dette huset fra forstaden”Grændsen” har trekk som er typiske for Christiania: ujevn stolpestilling, ingen korrespondanse mellomstolpene i første og annen etasje, og heller ikke med bjelkene i etasjeskillet. Et pragmatisk bindingsverk. (LR).Det er heller ikke samsvar mellom stolper og bjelker eller sperrer i den lokale byggeskikken.Når de stundom opptrer på samme vertikale linje, ser det helst ut til å være tilfeldig. (Eller iforbindelse med tverrgående skillevegger. Disse plasseres vanligvis så de korresponderermed bjelkene, og dermed blir det sammenfall mellom den tilhørende ”bundstenderen” ogbjelken i ytterveggen). Det er heller ikke nødvendigvis korrespondanse mellom stolpene i 1.og 2. etasje. Denne holdningen står igjen meget fjernt fra den danske. Theodor Broch giruttrykk for den pragmatiske norske tradisjon i sin anvisning: ”Hvad angaar StændernesAfstand fra hinanden, saa bestemmes Hjørnestændernes Stilling ved Væggens Længde, menBundstændernes ved Skillevæggene; dernæst maa paa hver Side af en Dør eller et Vinduekomme en Stænder, og de øvrige fordeles saaledes, at deres Mellemrum ikke bliver mindreend 3, men heller ikke mere end 5 à 6 Fod” (Broch 1848:10).Når et hus hadde mer enn én etasje, ble overetasjens bindingsverk i prinsippet engjentagelse av det i første etasje, en ny selvstendig ramme mellom svill og rem 44 .Gjennomgående stolper gjennom to etasjer, som på dansk kalles ”højstolper”, kjennes ikke fra44 I Theodor Brochs terminologi ”Fodstykke og Ramstykke”, på dansk ”overgangsfod og tagrem”.226