Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 2.3Forslag til rekonstruksjon av bebyggelse påvist ved utgravninger på ”Søndre felt – Mindets tomt” i Gamlebyen,slik den kan ha sett ut i perioden fra 1567 til 1624. Illustrasjon av Marianne Brochmann, etter Schia (1991:165).Middelalderens bystruktur besto av langstrakte gårder med parallelle rekker av hus gavl motgavl, henvendt til smale passasjer og organisert som ”dobbeltgård” eller ”enkeltgård”. Ennåer mønsteret bevart på Bryggen i Bergen. Etter reformasjonen later det til at ”firkantgården”gradvis fortrengte rekkebebyggelsen og var blitt vanlig før 1624. Bygningene i firkantgårdenlå omkring en gårdsplass, og våningshuset vendte ut mot gaten (Schia 1987:215).De fleste hus var laftet og bare én etasje høye, men høyere bygninger forekom. Dahadde de adkomst til øvre plan via en svalgang på langsiden mot gården. Enkelte hus kan havært i mur eller utmurt bindingsverk (Ekroll 1991:76). 1 Kjellere til brann- og tyverisikkeroppbevaring var på denne tiden i ferd med å avløse loft og bur som lagerplass forhusholdningene. Omkring 40 kjellere fra perioden er påvist arkeologisk (Ekroll1991:75,82,84). Tekking med bord og torv var formodentlig hovedregelen, men importerttegl var stadig oftere å se på takene. Peiser og lukkede ovner med skorstein avløste i løpet av1500-tallet årer og røykovner, og omtrent samtidig kan husene ha fått glassvinduer. Funn avovnskakler viser at kakkelovner var en utbredt ildstedstype, i hvert fall i velstandshus.I middelalderen var byhusene vanligvis korte og hadde ofte den samme treromsplanensom kjennes fra bygdene, med et omtrent kvadratisk stuerom og to mindre rom på den enesiden. De påviste hovedbygningene fra Oslos siste byggeperiode hadde derimot som oftest ensmal grunnplan med gjennomgående rom, to eller tre i lengden (Ekroll 1991:81). Den typiskegrunnplanen fra det sene Oslo ser ut til å være like typisk for det tidlige Christiania etter 1624.Planen med gjennomgående rom på rad fulgte altså med på flyttelasset og bestyrkerantagelsen om en viss kontinuitet i byggeskikken.Om huset hadde mer enn to etasjer, var det organisert som et svalgangshus. Hvorvanlige slike to-plans bygninger var, er uvisst. Skal vi dømme etter forholdene i det senereChristiania, bør Oslo overveiende ha bestått av lave hus. Men svalgangshuset må utvilsomtha stått for den tids mennesker som innbegrepet av det moderne byhus, og det reflekterer veldets prestisje at så mange eksempler kjennes både fra andre byer og som våningshus påØstlandets gårder gjennom 1600- og 1700-årene. ”God kjøbstedsbygning” var et ståendeuttrykk i tidens bygningslovgivning. Med det mentes i Danmark en representativ bygning imur eller bindingsverk med tegltak og helst to etasjer (Lindberg 1996:II,48) (Gamrath1 Ekroll nevner at minst 14 bygninger er tolket som steinhus på grunn av kraftige kjellermurer. Men detteoverraskende høye tallet kan skyldes en feilvurdering. En kraftig kjeller i den fulle utstrekningen av en hustuftkan også ha båret et trehus, slik vi vet fra tallrike samtidige og senere byhus i mange byer.52