Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

tidlig-industrielle ”verk” der det også er tilgang på teglstein. Gjøvik har stadig noenbindingsverkshus fra glassverkstiden, og det har trolig vært flere (Solbrækken 1996).Noen få nedslag av utmurt bindingsverk finnes også i bygdene på 1800-tallet, ofte medeksperimentell karakter, som i stua på husmansplassen Panengen på Toten (fig. 4.14) fra sistehalvdel av århundret. Der er veggene i vanlig bindingsverk utmurt med trekubber i leire ogstår uten kledning (Sveen 1999:2) (Karstensen 1986:38f).Stavanger er ved siden av Christiania den eneste byen som kan oppvise en virkeligsterk bindingsverkstradisjon. Et teknisk høyt utviklet bindingsverk ble brukt i sjøhus oppførtetter ca. 1750. Veggene står overveiende uten utmuring, bare med utvendig panel, men detfinnes også sene eksempler på utmuring med tegl av hensyn til brannsikkerhet. Stavangerbindingsverkethar få nedslag i andre typer bebyggelse. Det ser ut til å være påvirket avtilsvarende lagerhus i tyske Østersjøbyer, men med visse særnorske trekk, som avstivningmed krumvokste knær istedenfor rette skråbånd (Schjelderup 1997:36f; Schjelderup1999:122-125). 38Fig. 4.14Bindingsverk utenfor Oslo: Til venstre prinsippskisse av sjøbod i Stavanger, etter Helge Schjelderup (1997).Til høyre husmannsplassen Panengen på Toten, etter Karstensen (1986).Bergen hadde i 1600-årene tilløp til et gjennombrudd for bindingsverk. Etter større bybrannerbåde i 1623 og 1640 forsøkte Christian IV noe halvhjertet å oppmuntre til gjenreisning”saavidt skee kand, med Muur”. Men borgerne fulgte ikke oppfordringen, før de etter denneste store brannen på Nordnes i 1660 ble tilbudt belønning i rede penger for å bygge i mureller bindingsverk. Tre år senere skal det ha vært rundt 50 murhus og 20 bindingsverkshus påNordnes, men alle ble ødelagt av den følgende storbrannen i 1686 (Lidén 1991:126).Hva er bindingsverk?Bindingsverk er i moderne tid den vanlige byggemåten for småhus, enten de fremtrer klartsom trehus eller er forblendet med murverk. Omkring 1950 ble det moderne, lettebindingsverket etter amerikansk forbilde tatt i bruk i Norge. Det kjennetegnes ved spinkeltdimensjonert trevirke og spikerforbindelser i alle sammenføyninger, og det er som regel fyltmed isolerende materiale i hulrommene og innkledd med en ytre værhud og indre panel ellerplater. I denne fremstillingen vil ’bindingsverk’ betegne forløperne, veggkonstruksjoner somble brukt forut for det ”lette bindingsverket” og særlig før 1900. I hovedsak brukesbetegnelsen om det utmurte bindingsverket som var vanlig i Christiania før 1819, da det ihvert fall i utgangspunktet var konstruert for å stå synlig. Men i prinsippet var alt eldre38 Et påfallende trekk ved sjøhusene i Stavanger er at de følger et bundet system, med bjelker og sperrer i sammeakser som stolpene. Det henger vel helst sammen med avstivningen med knær mellom stolper og bjelker, menkan også skyldes påvirkning fra tradisjonene i nordtysk bindingsverk. Mer om bundne systemer i kap. 5.2.1.219