Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

en begrenset kreativ frihet. Brudd på reglene for grammatikk eller syntaks produsererklossete setninger, eller i verste fall meningsløse eller villedende ytringer som både avsenderog mottager føler ubehag ved. På samme måte kan danske tømrere ha følt det ubehagelig åbryte et mentalt arkitektonisk skjema, eller at byggverket ble meningsløst. Jeg skal vendetilbake til dette spørsmålet, etter at vi mellomtiden har analysert noen andre danske bygningersom kanskje kan bringe oss nærmere et svar.Bundet bindingsverk i byene ogsåDen strenge systemtenkningen møter vi også i danske byer. I utgangspunktet var detlandsbyenes ”bindingsværkslænger” som med få endringer gjorde byhus av seg. Som påbygdene ble det mest bygget lange, forholdsvis smale hus med langsiden mot gaten, oppdeltmed skillevegger på tvers, sjelden på langs. ”Og ligesom den danske Bondestand ikke harbygget Tostokværks-Huse, saaledes stadfæster ogsaa Købstædernes Bindingsværksbygninger,at vort Vaaningshus i Ordets egentligste Forstand er jordbundet. … Selvom Købstadbindingsværkethævede sig til to, stundom endogsaa til tre Stokværk, synes man altid at have boet iStueetagen”, skriver Chr. Axel Jensen. ”Ikke blot den indre Plan, men ogsaa den bedre kendteydre Rejsning røber Købstadshusets Slægtskab med Bondehuset” (Jensen 1933:15-16).Men i konkurranse med dansk tradisjon må Tyskland ha sendt kraftfulle memernordover i 1500- og 1600-årene. Det er tidligere omtalt (s. 291) hvordan påvirkningen ga segutslag i gavlhusenes fremmarsj, de fleste i Sønderjylland. Struktur, dekor og konstruktivedetaljer fra tysk bybindingsverk ble prestisjeformer i Danmark, og spredningen ble godthjulpet av at danske tømrerlaug sto i kontakt med tyske laug og sendte sine lærlinger påvandring sørover. Det bidro også til å bane vei for tyske impulser at man i hele Nord-Tyskland bygget bindingsverk i strengt bundet system, ”Pfosten über Balken”. Med ens”grammatikk” var det åpent for en ”releksifisering” i Danmark. Man aner at også danskbybindingsverk kan studeres i lys av teorier om hybridisering eller kreolisering. Det erimidlertid et tema som andre må forfølge; her skal bare fenomenet bundethet stå i fokus.Fig. 5.6Til venstre Sct. Annægade 25 på Christianshavn, tidlig 1600-tall, etter Engqvist (1978). ”Højstolper” på beggesider og ”gennemstukne” bjelker i begge høyder: det gamle bondehuset hadde vokst i høyden.Til høyre Nørregade 4 i Køge, 1610, etter Langberg (1955). Baksiden har stadig ”højstolper”, men gatesiden ermoderne med mellombjelkelaget utkraget og stolpene forkortet til etasjehøyde. Systemet kalles på tysk”Stockwerkbau”. Men loftsbjelkelaget er fremdeles ”gennemstukket” på begge sider.To-etasjes hus ble tidlig vanlige i byene, og én måte å forhøye husene var å forlenge stolpeneog legge inn enda et bjelkelag. Løsningen kjennes fra Sct. Annægade 25 på Christianshavnfra begynnelsen av 1600-årene (Engqvist 1978:131). Dette var i tyske termer et rent344