Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Det synes å springe ut av romantikken og av begeistringen for å fremheve det konstruktivesom bl.a. kan knyttes til ny-gotikk og sveitserstil (Eldal 1996:122).Fig. 4.27Historiserende bindingsverk på Akersbakken 30, oppført i 1855. Utkragningen i etasjeskillet er her bevissttilbakeskuende. Kryssende skråbånd ble populært på midten av 1800-tallet, antagelig for den dekorativevirkningens skyld.4.2 Bygningsdelene4.2.1 Grunn og fundamenterGrunnlagetByggegrunnen i Christiania var fra naturens side meget vekslende, fra fjell i dagen tildype og ustabile leirmasser. En stor del av det som etterhvert skulle bli bebygget, lå istrandsonen mot den langgrunne Bjørvika og var mest gjørme, over eller under vann. De ulikeforholdene krevde svært forskjellige løsninger for tomteopparbeidelse og fundamentering.Fra Oslo hadde man med seg byggetradisjoner som ga anvisning for hvordan byggoppgaver itilsvarende situasjoner skulle gripes an. Samtidig må Christiania som ”kulturell smeltedigel”også ha mottatt impulser fra utlandet og stadig ha stått i vekselvirkning med byggeskikken påbygdene. Arkeologiske utgravninger i det gamle Oslo har brakt for dagen adskilligebygningsrester som viser den store spennvidden i fundamenteringsmetoder. InnenforChristiania er bare to større utgravninger gjennomført i vitenskapelig regi, men i tillegg finnesspredte observasjoner nedtegnet av mer eller mindre sakkyndige forbipasserende.Utgravningene på Kontraskjæret i 1970 (Schia 1971), 1979 og 1980 (Wiberg 1980) ogi Norges Banks kvartal (S4) i 1977 (Myrvoll 1981) er de mest veldokumenterte, og disse erspesielt verdifulle fordi de dekker to ytterpunkter i byens topografi – høytliggende terreng påfjellgrunn og våtmark i strandkanten. I mesteparten av byen er det nå vanskelig å bringe fordagen ny viten om grunn og fundamenter. En stor del av arealet er fullstendig utsjaktet ned tilsteril grunn som følge av nybygg reist i tiden fra 1850 til i dag, mens grunnen under de fågjenværende eldre bygningene bevarer sine hemmeligheter så lenge husene får stå i fred(Schia 1981:28). Graving på gater og fortau, og i portrom og bakgårder, kan imidlertid stadiggi verdifulle resultater, særlig ved arbeider tett innpå bebyggelsen.235