Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Endelig kan en viss ”serendipity” eller tilfeldig finnerlykke til tider gi stor uttelling. Vedstikkprøver i tungt tilgjengelige kilder eller ved spredt lesning kan det dukke opp materiale avverdi, slik som i rettsreferater, i kommunale aktstykker eller i selvbiografier (s. 319) ogskjønnlitteratur. Den slags kilder er for uhåndterlige til at det kan brukes tid på systematiskgjennomgåelse, men tilfeldige ”spadestikk” tilskyndet av referanser fra litteraturen kanstundom avsløre opplysninger av verdi på neste side i dokumentet.EksempelstudierDen empiriske kjernen i avhandlingen er åtte ”case studies” eller dybdeundersøkelser avutvalgte bygårder. De følger en klassisk mal for bygningshistoriske undersøkelser: denenkelte bygnings ”bygningshistorie”, dens levnetsbeskrivelse eller biografi. Denne sistebetegnelsen blir for enkelhets skyld brukt videre i avhandlingen, med forbehold om at jeg ikkedermed antyder noe som nærmer seg en besjeling av livløse gjenstander.Spørsmålene som i slike studier tradisjonelt stilles til den enkelte bygning, er opplistetpå s. 41. Min hensikt har vært å etablere mest mulig pålitelige, objektive data om bygningensalder, formål og byggemåte, dens byggherre og senere eiere og brukere, og endringene somhar funnet sted over tid. Målet for hvert tilfelle har vært å rekonstruere fortidige tilstander iden grad og på de tidspunkter det foreliggende materialet tillater. Rekonstruksjonene harverdi i seg selv, men større verdi som hjelpemiddel til å forstå fortiden ved å sette dem isammenheng med faktorer som kan forklare dem (Pedersen 1985:32). Den viktigste grunnentil å undersøke et antall bygninger er imidlertid å samle et bredere erfaringsmateriale, ”a bodyof evidence”, som kan brukes til komparative studier, typologisering og generaliserendeteoribygging (Rapoport 1990:163). Eksempelstudier er langt på vei sammenfallende medhistorisk metode, hvor forskeren ikke kontrollerer situasjonen, men må stole på overlevertempirisk materiale (Merriam 1994: 22f).I rekonstruksjonsfasen nærmer arbeidsmåten seg til den naturvitenskapelige i jakten påobjektive, verifiserbare fakta. Bygningene er eller var fysisk manifesterte produkter avfortidige handlinger, de representerer det som Collingwood kalte utsiden av handlingene.Innsiden refererer derimot til tankene og intensjonene bak (Collingwood 1976:213). Siden defantes i virkeligheten, kan kunnskap om dem fremkalles hvis kildene finnes. Dermed kanderes faktiske, fysiske beskaffenhet i heldige fall rekonstrueres. Hvis flere uavhengige kildergjensidig bekrefter hverandre, kan rekonstruksjonen betraktes som verifisert. 16 Fortolkningsfasensom følger, eller løper parallelt med rekonstruksjonsfasen, må derimot fullt og helt gjørebruk av humanistiske arbeidsmåter. I denne fasen er det innsiden som skal kartlegges; detspørres etter hvorfor man formet hus som man gjorde, og hva folk tenkte og mente om dem.Slik viten skapes gjennom forskerens virksomhet, er ikke iboende i tingene selv, og kan ikkegis universell gyldighet. Ut av fortolkningsfasen kommer forståelse, meninger, spørsmål ogspirer til teori, men aldri generelle, nomotetiske forklaringer (Olsen 1997:117-121).Et grunnleggende spørsmål til ”case studies” er hva det enkelte tilfellet kan lære oss.”What is it a case of?” spør Robert E. Stake, som om tilfellet måtte tilhøre eller representerenoe annet for å bli utvalgt til forskningsobjekt. Men det kan være like interessant å undersøkeet avvikende som et illustrerende tilfelle. Som regel er det et videre emne eller et genereltfenomen som står i sentrum for interessen, mer enn det enkelte eksempel. Dette kan hellerikke forstås til bunns uten på bakgrunn av andre eksempler. Men under prosessen rettesoppmerksomheten mot akkurat dette alene. Riktignok kan flere eksempler bli undersøktsamtidig, men hvert av dem står foreløpig isolert. ”Intrinsic case studies” gjennomføres nårtilfeller er interessante i seg selv, enten de er singulære eller alminnelige. Formålet er ikke16 Verifiseringen gjelder selvsagt bare innenfor kildenes detaljeringsnivå. Det er som regel temmelig lavt, slik aten rekonstruksjon bare etablerer sikker viten om hovedtrekkene i den fortidige situasjonen.24